Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSlettemeås, Dag
dc.contributor.authorMainsah, Henry
dc.contributor.authorBerg, Lisbet
dc.date.accessioned2019-04-02T09:26:05Z
dc.date.accessioned2021-04-29T12:44:56Z
dc.date.available2019-04-02T09:26:05Z
dc.date.available2021-04-29T12:44:56Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-7063-484-2
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/1309
dc.description.abstractDenne SIFO-rapporten tar for seg de eldres (61-100 år) digitale hverdag og ser på utviklingen fra 2014 til 2018. Andel eldre med tilgang til internett (på datamaskin, nettbrett og smarttelefon) har økt fra åtte av ti til ni av ti i denne perioden, og størst har økningen vært på smarttelefon. Bruken av forskjellige typer nettjenester øker også. Men det relative tilgangsgapet mellom aldersgruppene (61-70 år, 71-80 år og 81-100 år) består. Videre har rundt halvparten av de eldre tilgang til én eller flere smarte produkter eller tjenester i hjemmet. Over halvparten av de eldre internettbrukerne trenger fortsatt assistanse til å utføre diverse «digitale oppgaver». Seks av ti mener at digitale verktøy er nødvendige i hverdagen. Like mange føler seg trygge på nett, mens fem av ti mener de mestrer internett godt, og fire av ti er motiverte til å delta digitalt. Samtidig synes fire av ti at dataspråk er krevende og tre av ti er redde for å gjøre feil på nett. I perioden fra 2014 til 2018 har det vært en halvering av andel ikke-brukere av internett blant de eldre, fra to av ti til én av ti. I den eldste gruppen (81-100 år) har andelen ikke-brukere sunket fra fire av ti til litt over to av ti. Hovedgrunnene til at internett ikke benyttes er manglende behov og interesse, mens mange også føler at de er for gamle eller er imot den raske teknologiutviklingen. Hele åtte av ti eldre ikke-brukere hevder de klarer seg godt uten internett. En stor andel eldre mener at teknologiutviklingen går for raskt (fem av ti) og at den til og med er skremmende (fire av ti). Dessuten mener mange at eldre tvinges til å delta digitalt selv om de ikke ønsker det (seks av ti). En god del mener at de selv faller av lasset (én av tre) og enkelte mener at de blir diskriminert (én av fire). Samtidig mener mange at digitaliseringen gir nye muligheter for deltakelse i samfunnslivet (fem av ti), og like mange opplever også utviklingen som spennende. Likevel savnes bedre tilgang til tradisjonelle ikke-digitale tjenester (seks av ti). Dermed er det en viss ambivalens å spore blant eldre og deres forhold til den teknologiske utviklingen. Men hovedbildet er at det går for raskt for mange og at mangel på alternativer tvinger en del eldre til digital deltakelse mot deres egen vilje.en
dc.language.isonben
dc.publisherForbruksforskningsinstituttet SIFOen
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport;18-2018
dc.subjecteldreen
dc.subjectinternetten
dc.subjectdatamaskinen
dc.subjectnettbretten
dc.subjectsmarttelefonen
dc.subjectdigital kompetanseen
dc.titleEldres digitale hverdag. En landsdekkende undersøkelse om tilgang, mestring og utfordringer i informasjonssamfunneten
dc.typeResearch reporten
fagarkivet.source.pagenumber113en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel