Etablering av et konstrukt som måler etterlevelse av Helsedirektoratets kost- og helseanbefalinger - Sammenheng mellom konstruktskår, helsekompetanse og demografi hos studenter ved OsloMet.

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn og problemstilling: Helsedirektoratets kost- og helseanbefalinger omfatter inntak av matvarer, alkoholforbruk og fysisk aktivitet. Med utgangspunkt i 16 variabler fra FINESCOP-studien har denne masteroppgaven hatt som mål å utvikle og validere et konstrukt (KHA) som reflekterer i hvilken grad studenter ved OsloMet etterlever anbefalingene. For å vurdere konstruktets kriterievaliditet ble det undersøkt assosiasjon med helsekompetanseskalaen HLS-Q12. Sammenhenger med utvalgte demografiske variabler ble også undersøkt.

Metode: Totalt deltok N=196 studenter ved OsloMet. Svarkategoriene til de 16 variablene ble rekodet til en 3-punkts Likert-skala med enten lav, noe eller høy etterlevelse av kost- og helseanbefalingene. I SPSS ble det gjennomført en eksplorerende faktoranalyse (EFA) med prinsipal komponentanalyse (PCA), etterfulgt av en begrenset konfirmerende faktoranalyse (CFA), og en reliabilitetsanalyse målt med koeffisient Cronbachs alpha (CCA). Det endelige KHA-konstruktet ble benyttet som avhengig variabel i en totrinns hierarkisk multippel lineær regresjonsanalyse, med konstruktet HLS-Q12, studentenes alder, studieretning (helseutdanning eller ikke) og foreldres utdanningsnivå som uavhengige variabler.

Resultat: Analysene ga en endimensjonal faktor bestående av ni av 15 indikatorer etter rekoding. Faktorladningene og reliabiliteten (CCA = 0,65) var lave, men akseptable. Studentene skåret forholdsvis lavt på hver av de ni indikatorene i KHA. Gjennomsnittsskår på hele konstruktet KHA var 0,89 ± 0,34 (av maksimum 2,00 på 3-punkts Likert-skala). Gjennomsnittskåren på HLS-Q12-konstruktet var 2,10 ± 0,45 (av maksimalt 4,00). Signifikante (p<0,05) prediktorer av oppnådd varians R2 (10,6%) i KHA var økende alder og det å ha minst én forelder med høyere utdanning utover videregående skole.

Konklusjon: Den forholdsvis svake faktorstrukturen og lave reliabiliteten til KHA viser behov for utvikling av et forbedret konstrukt. Måleresultatene for indikatorene i KHA og HLS-Q12 antyder det kan være fornuftig å påvirke studenter ved OsloMet til å i større grad følge nasjonale kost- og helseanbefalinger, samt å øke deres helsekompetanse.

Nøkkelord: konstruktutvikling, validering, etterlevelse av kost- og helseanbefalinger, helsekompetanse, studenter