Forebygging av vold, overgrep og seksuell trakassering mot mennesker med funksjonsvariasjoner: Synlig i ord - death by discussion i politisk praksis

Abstract

Til tross for menneskerettslige forpliktelser og politiske mål om et samfunn fritt for vold, overgrep og seksuell trakassering, er mennesker med funksjonsnedsettelse fortsatt i liten grad synliggjort i det voldsforebyggende arbeidet – selv når betingelsene for politisk prioritering tilsynelatende er til stede.

Formålet med studien er å analysere i hvilken grad forebygging av vold, overgrep og seksuell trakassering mot personer med nedsatt funksjonsevne synliggjøres på ulike agendanivåer, og hva som påvirker om saken utløser politisk besluttende handling.

Problemstillingen og underspørsmålene som ligger til grunn er: I hvilken grad synliggjøres forebygging av vold, overgrep og seksuell trakassering mot mennesker med nedsatt funksjonsevne i politiske agenda- og beslutningsprosesser? 1.Hvordan plasseres saken på ulike nivåer på agendaen? 2.Hvilke forhold bidrar til at saken når de ulike agendanivåene? 3.Hvilke mekanismer påvirker om det treffes konkrete politiske beslutninger på det besluttende agendanivået?

Det teoretiske rammeverket består av agendasettingsteori, supplert med teori om non-decision making. Teoriene gir grunnlag for å forstå hvordan en sak kan synliggjøres på ulike agendanivåer, og hvilke mekanismer som kan føre til at saker utsettes, marginaliseres eller ikke følges opp (Vabo et al., 2020; Herweg et al., 2015; McCalla-Chen, 2000).

Studien bygger på en kvalitativ innholdsanalyse av åtte offentlige politiske dokumenter som omhandler vold, overgrep, seksuell trakassering og likestilling. Funnene kvantifiseres og analyseres med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, for å vurdere i hvilken grad funksjonshemmede er inkludert i voldsforebyggende politikk.

Oppgavens overordnede funn viser at tematikken i liten grad er prioritert på dagsorden, til tross for at problemet er godt dokumentert og menneskerettslig forankret. Fravær av systematisk oppfølging, universell utforming og konkrete tiltak, tyder på at saken preges av symbolsk inkludering og manglende beslutning og handling. Studien konkluderer med at summen av ulike barrierer, herunder non-decision making og mobilisering av bias, utgjør sentrale forklaringer på hvorfor forebygging av vold mot funksjonshemmede fortsatt er politisk usynlig (McCalla-Chen, 2000).