«Det holder ikke å sette opp noen regnbue-klistermerker, altså». En kvalitativ studie av ikke-binære og binære transpersoners opplevelser fra rusbehandling i Norge.

Abstract

Denne masteroppgaven er posisjonert i anti-undertrykkende og kritisk sosialt arbeid, skeiv teori og transstudier. Her til lands er det ingen tidligere forskning på transpersoners opplevelser i rusomsorgen, og med denne oppgaven ønsker jeg å være med på å åpne opp dette feltet gjennom undersøkelse av problemstillingen: Hvilke opplevelser har ikke-binære og binære transpersoner fra rusbehandling i Norge, og hvordan kan rusomsorgen bli bedre for transpersoner?

For å svare på dette, har jeg gjennomført kvalitative semi-strukturerte intervju av en ikke- binær, akjønnet person og tre binære transpersoner som har vært i dag- og døgnbehandling i Norge, og kategorisert og analysert intervjuene gjennom en refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022). I oppgavens bakgrunnskapittel presenteres tidligere forskning på transpersoners situasjon i Norge i dag, transpersoners møte med helsevesenet, forståelse av rusmiddelbruk og avhengighet, og transpersoners bruk av rusmidler. Teorikapittelet posisjonerer oppgaven i anti-undertrykkende og kritisk sosialt arbeid, skeiv teori og transstudier, samt de sentrale begrepene skeiv kompetanse, minoritetsstress, likhetsprinsippet, kulturell kompetanse og kulturell ydmykhet. Siden dette ikke er et felt som er skrevet om før, har det vært spesielt viktig for meg at informantenes egne stemmer kommer til syne. Fortellingene til informantene knyttes i drøftingen opp mot tidligere forskning, teorier og begreper, og hvordan sosionomer kan bruke funnene. Informantene forteller om positive og negative måter å bli møtt på med nysgjerrighet fra behandlere, som på den ene siden kan føre til et større handlingsrom, men at det også kan føre til ubehagelige og irrelevante spørsmål. Videre tematiseres det at frykten for å bli oppfattet som et talerør for alle transpersoner kan gjøre det vanskelig å si ifra om dårlig behandling, at rusbruk kan bli et hinder for kjønnsbekreftende behandling, og ansattes bruk av humor. Mens alle informantene er enige i at skeiv kompetanseheving er viktig, presiserer flere viktigheten av at kompetansen må være helhetlig og ikke symbolsk. Avslutningsvis presenteres et forslag om et rustilbud kun for transpersoner og andre skeive, og et spørsmål om hvordan sosialarbeidere kan skape håp for en mer transinkluderende framtid.

Nøkkelord: transpersoner, rusbehandling, ikke-binær, akjønnet, anti-undertrykkende og kritisk sosialt arbeid, skeiv teori, transstudier, skeiv kompetanse