Fra agent til forvalter? En studie i praktiseringen av mål- og resultatstyring i styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og politiet.

Abstract

Mål- og resultatstyring (MRS) er styringsprinsippet i staten, og skal løfte styringen fra fokus på detaljer til større oppmerksomhet på effekter for brukere og samfunn. Departementene skal fastsette overordnede mål og styringsparametere for sine underliggende virksomheter. Virksomhetene skal få delegert myndighet til å velge tiltak og virkemidler, og de skal rapportere resultater og formidle styringsinformasjon tilbake til departementene.

Etter terrorattentatet 22. juli 2011 kom det sterk kritikk av hvordan politiet ble styrt av Justis- og beredskapsdepartementet (JD), og lignende kritikk har siden blitt gjentatt i ulike rapporter og utredninger. Det har blitt fremhevet at styringen fra departementet er detaljorientert og svært omfattende, og at styringsinformasjonen fra politiets side er svak.

Denne oppgaven har som mål å studere om det likevel har skjedd endringer i styringen av politiet, gjennom å se nærmere på praktiseringen av MRS i styringsdialogen i perioden 2016 til 2023, samt undersøke om relasjonen mellom JD og politiet kan forklare eventuelle endringer i praktiseringen av MRS. Undersøkelsene har blitt gjort gjennom dokumentstudier av tildelingsbrev til politiet, årsrapporter og referater fra etatsstyringsmøter. Som teoretisk tilnærming har jeg brukt prinsipal-agent teori og det jeg omtaler som prinsipal-forvalter teori.

Funnene viser at det har vært endringer i praktiseringen av MRS gjennom at andelen overordne mål med bruker- og samfunnseffekter har økt, og gjennom at summen av alle variabler i tildelingsbrevene har hatt en fallende tendens. Det kan derfor se ut til at styringen fra JD har blitt mindre omfattende og mer overordnet. I tillegg har rapporteringen fra politiet endret seg, slik at departementet får bedre styringsinformasjon.

Videre viser funnene at relasjonen mellom JD og politiet har endret seg mot en mer prinsipal-forvalter relasjon. Denne endringen vises gjennom økt samarbeid om målene, økt ansvar for politiet for egen måloppnåelse, større handlingsrom for politiet til å velge virkemidler og økt tillit mellom partene. Dette samsvarer godt med de funnene jeg har gjort i praktiseringen av MRS. Det kan derfor tyde på at det kan være en sammenheng mellom praktiseringen av MRS og relasjonen mellom JD og politiet, slik at en endring i relasjonen vil predikere at det også vil skje endringer i praktiseringen av MRS.