Drivere og barrierer i samarbeid mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner Caset Søndre Nordstrand

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilke drivere og barrierer som påvirker samarbeidet mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner i prosjekter i Søndre Nordstrand. Oppgavens utgangspunkt er en overordnet problemstilling om hvordan dette samarbeidet fungerer i praksis, med særlig vekt på aktørenes kompetanse, innflytelse, involvering og tillit. For å konkretisere problemstillingen utviklet vi fire hypoteser knyttet til

Kompetanseflyt

Offentlig sektors innflytelse

Aktørinvolvering

Betydningen av tillit og rolleavklaring.

Studien bygger på en kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. Vi intervjuet fem personer fra både offentlig sektor og frivillige organisasjoner som har vært involvert i to sentrale caser i bydelen: EX/IN-prosjektet og Områdeløftet i Søndre Nordstrand. Disse casene ble valgt, fordi de representerer ulike typer samarbeid og organisering, og gir dermed et rikt grunnlag for sammenligning.

Gjennom analysen undersøkte vi hvordan ulik kompetanse blant aktørene påvirker samarbeidet, hvorvidt offentlig sektor dominerer målformuleringene, hvordan involvering av mange aktører påvirker samarbeidets kvalitet, og hvilken rolle tillit og rolleavklaring spiller. Vi analyserte funnene i lys av teorier om governance, spesielt Jon Pierres (2011) corporatist governance, Ansell og Gash (2008) sin modell for collaborative governance, samt Donahues (2004) insentivbaserte samarbeidsforståelse.

Resultatene viser at: Offentlig sektor har størst innflytelse på de overordnede målene, mens frivillige organisasjoner i større grad bidrar med lokal forankring og praktisk gjennomføring.

Ulik kompetanse blant aktørene oppleves som en styrke og muliggjør bedre oppgaveløsning, men samarbeidet krever tydelig struktur for å fungere godt. Involvering av mange aktører kan både fremme og hindre samarbeid, avhengig av om det finnes tydelig koordinering og rollefordeling.

Tillit og tydelig rolleavklaring fremstår som avgjørende for et velfungerende samarbeid, særlig for å unngå at frivillige organisasjoner føler seg marginalisert.

På bakgrunn av funnene foreslår vi konkrete tiltak for bedre samarbeid, blant annet ved å styrke strukturell inkludering, formell kompetanseanerkjennelse og fleksible insentivordninger.