Kommunikasjonskultur - en indikasjon på ledergruppens evner?

Abstract

Sammendrag Formålet med denne studien er å undersøke hvordan kommunikasjonskulturen i ledergrupper oppleves av ledere, og hvilken betydning denne har for effektiv oppgaveløsning i offentlig sektor. Studien søker å belyse hvilke faktorer som fremmer eller hemmer kommunikasjon i ledergrupper, samt hvordan slike faktorer påvirker samhandling, læring og produktivitet i gruppene. Studien benytter en kvalitativ tilnærming med flercasestudie som design, og bygger på datamateriale fra ni dybdeintervjuer med fire kvinnelige ledere og fem mannlige ledere i fire ulike ledergrupper fordelt på tre offentlige etater. Etter en induktiv analyseprosess ble funnene analysert i lys av teoretiske perspektiver fra positiv organisasjonspsykologi, med særlig vekt på teorien om High-Quality Connections (HQC) utviklet av Jane Dutton. Denne teorien gir innsikt i hvordan kvaliteten på mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon påvirker gruppedynamikk og organisatorisk effektivitet. Funnene viser at kommunikasjonskulturen i ledergruppene preges av faktorer som åpenhet, tillit, relasjonell trygghet og struktur. Ledergrupper som har investert i relasjonsbygging og utviklet trygge fysiske møteplasser, rapporterer om en mer åpen og støttende kultur, noe som igjen fremmer felles forståelse, ansvarstaking og effektiv oppgaveløsning. I kontrast viser andre caser tegn på fragmentert dialog, utydelige forventninger og lav grad av samhandling, noe som svekker både effektivitet og beslutningskvalitet. Studien konkluderer med at kommunikasjonskultur er en sentral forutsetning for effektiv ledelse i ledergrupper. Relasjonell trygghet og bevisst kommunikasjonspraksis fremstår som nøkkelfaktorer for produktivitet, læring og måloppnåelse. Funnene understreker behovet for økt oppmerksomhet på kommunikativ og relasjonell kompetanse i lederutvikling, og peker på muligheter for videre forskning knyttet til hvordan kommunikasjonskultur påvirker organisasjonsresultater over tid.