Innovative offentlige anskaffelser og iverksetting: En casestudie av elektronisk medisineringsstøtte

Abstract

I 15 år har offentlige myndigheter forsøkt å dra nytte av innovative offentlige anskaffelser, men de møter fortsatt utfordringer både i anskaffelsesprosessen og med iverksettingsprosessen etterpå. Det mangler forskning om innovative offentlige anskaffelser og iverksetting ved den kommunale helse- og omsorgsektoren i sammenheng med anskaffelsesprosesser, organisasjonsendring, ansvarsspørsmål og organisasjonsstruktur. I denne masteroppgaven tar jeg derfor sikte på å undersøke følgende problemstilling: «Hvordan erfarer kommuner å gjennomføre en innovativ offentlig anskaffelse, og hvordan organiserer kommunene iverksettingen etterpå?»

Undersøkelsen benytter teoretiske bidrag til å underbygge funnene. Den begynner med en inngående presentasjon av teori om anskaffelser av innovasjon, og hvilke utfordringer kommuner kan møte i etableringen av et innovasjonspartnerskap. Deretter teori om iverksetting av innovasjon i offentlige organisasjoner, hvor forskningsfeltet har identifisert barrierer knyttet til styring og ledelse, organisering av ressurspersoner og teknologisk kompatibilitet. Til slutt inkluderes teori om samarbeid rundt innovasjon i offentlig sektor, og hvordan kommuner kan dra nytte av IKS for å organisere en iverksetting.

Undersøkelsen benytter casestudie som forskningsdesign, basert på en innovativ offentlig anskaffelse av elektronisk medisineringsstøtte fra 2017, som involverte 29 kommuner og ble ledet av Larvik kommune. Fem representative kommuner er utvalgt som case for undersøkelsen, og informanter fra disse kommune har deltatt i kvalitative intervjuer om iverksettingen av elektronisk medisineringsstøtte. Analysen er en cross-case-analyse, som innebærer en temasentrert analyse av kommunene på tvers.

Undersøkelsen avdekket at kommunene forsøkte å etablere et innovasjonspartnerskap, men ble hindret av eksisterende apotekavtaler, helse- og omsorgtjenesteloven og personvernregelverk. I tillegg har enkelte kommuner organisert iverksettingsprosesser, preget av avstand mellom ledere og medarbeidere, uklare ansvarsroller og manglende ledelsesforankring og planlegging. Iverksettingsprosessen har også vært preget av umodenhet og usikkerhet i flere kommuner. Videre viser undersøkelsen at noen kommuner bruker IKS aktivt, mens andre benytter det mer passivt for å organisere iverksettingen. De som benyttet samarbeid mer aktivt oppnådde en mer vellykket iverksetting.