Dataspill som kunst og kultur. En undersøkelse av dataspillkultur som kunst- og kulturell aktivitet gjennom aktivitetshus og organisasjoner.

Abstract

I denne oppgaven om dataspill som kunst og kultur, undersøker jeg kunst og kulturkategorien av dataspill. Fokuset i oppgaven ligger på dataspill og dataspillkultur som en aktivitet for unge gjennom organisasjoner som ikke er del av ordinær skolegang. Det er en norsk kunst- og kulturpolitisk undersøkelse. For å få et overblikk på den norske dataspillsatsingen, har jeg sett på forskjellige rapporter og strategiskriv, slik som regjeringens dataspillstrategi for 2024-2026, den statlige støtteordningen for spill og spillformiddling som forvaltes av Norsk Filminstitutt (NFI), samt Kulturtanken - Den Kulturelle Skolesekkens undersøkelser og utprøvninger av dataspill som kunst- og kulturtilbud for unge.

For å ha vinklingen rettet mot unges aktivitetsteder ser jeg på steder som bruker dataspill som kunst og kultur. Jeg har prøvd å utelukke fokuset på dataspilling som en ren idrettsaktivitet, altså E-sportklubb, hvor fokuset er å bli den beste konkurrerende utøver i dataspill. Jeg undersøker tilbud fra Kulturskolen, kommunale og private klubber og aktivitetshus samt organisasjoner som formidler eller fasiliteterer arrangementer for unge om og med dataspill som kunst og kultur i Norge. Jeg har tatt for meg åtte intervjuer i denne oppgaven.

Gjennom masteroppgaven min gjør jeg en kvalitativ undersøkelse på hva som gjør aspekter av dataspill til en kunst- og kulturaktivitet og hvordan det er sett på i den norske kultursektoren. Jeg har lagt vekt på hvordan dataspillaktiviteter formidles, brukes og organiseres ved aktivitetshus for unge og gjennom tilbud som ikke nødvendigvis har fast fysisk møteplass. Aktivitetshus betegner jeg som steder unge kan møtes for å gjøre kunst og kulturaktiviteter som; bibliotek, klubbhus, kulturskolen og lignende. Dette er en undersøkelse som setter et lite overblikk over den nasjonale formidlingen av dataspillkultur slik det fungerer i dag.