Collaborations Between Publicly Funded Art Museums and Private Art Collectors in Norway - Tensions, challenges, and opportunities

Abstract

Publicly funded art museums face a multitude of challenges, including escalating art prices, limited purchasing budgets, rising operation costs, stable or declining revenue, and intensified competition for visitors. These challenges are magnified by a global museum boom and the rapid growth of private art collectors and museums. Consequently, public art museums are increasingly reliant on collaborations with private art collectors to enrich their collections and secure exhibition loans. In Norway, publicly funded art museums are still heavily supported by the state. Yet, collaborations between publicly funded art museums and private art collectors are emerging, naturally raising concerns in the art world by challenging established norms. This dissertation explores the contemporary views among art world actors on public-private collaboration in Norway as reflected in a media debate and interviews with key actors. Initially, the research investigates the range of opinions expressed by art world actors in the public debate, using the 2019 controversy surrounding a ten-year loan agreement between Norway's National Museum and the Fredriksen Family Art Company Ltd as an example. Subsequently, it explores the experiences and viewpoints of museum directors to shed light on the challenges and opportunities they encounter when collaborating with private art collectors. Finally, the study examines the reflections of private art collectors. The findings indicate that the Norwegian culture, characterized by its egalitarian values, strong tax morals, and a long history of state-subsidized arts and culture, played a significant role in the collaboration controversy. Moreover, interviews with museum directors reveal that the significance of a gift can sway directors' willingness to conform to demands from private collectors, such as display requirements and all-or-nothing donations. However, there is a highlighted desire to reciprocate a gift, fostering mutual involvement in collaborations. Given the uncertainty associated with private support, museum directors stress that private funding should supplement rather than replace public funding. Nonetheless, concern is also directed towards state support, as it potentially acts like a safety net, consequently causing Norway to fall behind in the international art scene. Furthermore, the study suggests that private art collectors’ decisions to donate or loan their artworks to publicly funded art museums are driven by five primary motivations shaped by personal, economic, and societal factors. However, skepticism and criticism related to Norwegian art museums' administration, initiative, and status, coupled with insufficient tax incentives, can deter contributions. Both museum directors and art collectors advocate for policy changes, such as the introduction of tax incentives to motivate private actors to donate more.

Stigende kunstpriser, begrensede innkjøpsbudsjetter, økende driftskostnader, vedvarende eller synkende inntekter og økt konkurranse om besøkende, gjør at offentlig finansierte kunstmuseer står overfor en rekke utfordringer. Disse utfordringene blir ytterligere forsterket av en global museumsboom, samt en stor økning av private samlere og private kunstmuseer. Resultatet er at offentlig finansierte kunstmuseer i økende grad blir avhengige av samarbeid med private kunstsamlere for å berike samlingene sine og sikre lån til utstillinger. I Norge er store samarbeid mellom offentlig finansierte kunstmuseer og private kunstsamlere en relativt ny trend. Disse samarbeidene utfordrer etablerte normer og reiser bekymringer blant aktører på kunstfeltet. Hovedmålet med denne avhandlingen er å empirisk belyse den offentlige debatten, og gi en nyansert forståelse av perspektivene til de aktørene som er direkte involvert, nemlig museumsdirektører og private kunstsamlere. Ved å analysere mediedebatten som oppsto etter at samarbeidsavtalen mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen Family Art Company Ltd. ble kjent sommeren 2019, viser denne avhandlingen at den norske kulturen, preget av egalitære verdier, høy skattemoral og en lang historie med statlig subsidiering av kunst og kultur, spilte en betydelig rolle i kontroversen rundt samarbeidet. Videre utforsker studien erfaringene og synspunktene til direktører ved norske kunstmuseer, for å kaste lys over de utfordringer og muligheter de møter i samarbeid med private kunstsamlere. Dataene indikerer at betydningen av en gave kan påvirke museumsdirektørenes vilje til å etterkomme krav fra private kunstsamlere, som visningskrav og ‘alt-eller-ingenting donasjoner.’ Samarbeid med private aktører legitimeres som en nødvendig tilnærming for å sikre økonomisk overlevelse og avhengighet av minkende offentlige ressurser. Direktørene uttrykker også et ønske om å gjengjelde en gave, for å fremme gjensidig involvering og samarbeid. Det blir også rettet bekymring mot at offentlig støtte kan fungere som en 'sovepute', og at det potensielt kan føre til at Norge henger etter på den internasjonale kunstscenen. Til slutt har jeg undersøkt hvordan private kunstsamlere reflekterer over offentlig-privat samarbeid. Jeg fant fem hovedmotivasjoner som driver kunstsamlerne når de skal donere eller låne bort kunstverk. Disse motivasjonene er formet av personlige, økonomiske og samfunnsmessige hensyn. Videre viser data at motviljen mot å bidra inkluderer mistenksomhet og kritikk, spørsmål knyttet til initiativ og status til norske kunstmuseer, samt at mange mener eksiterende skattelover i Norge ikke gir tilstrekkelig insentiv til å donere eller samarbeide med offentlig finansierte kunstmuseer. Både museumsdirektører og kunstsamlere tar til orde for politiske endringer, som for eksempel å innføre skatteinsentiver, for å oppmuntre private aktører til å bidra mer.