Taking Muslim Experiences with Social Exclusion and Inclusion Seriously - From Islamophobia and Racialization towards Lived Misrecognition, Non-recognition, and Recognition

Abstract

This thesis addresses the following overarching research question: What constitutes Norwegian Muslim experiences with social exclusion and inclusion? It consists of a synopsis and three research articles. The first article is a literature review, whereas the other two articles are based on focus groups and interviews with Muslims across Norway. The synopsis can be summarized as doing three distinct things. First, it criticizes contemporary scholarship concerned with Muslim experiences with exclusion in the West for failing to adequately account for Muslim experiences with exclusion and inclusion. Second, it demonstrates how this thesis attempts to overcome such inadequacies by means of a constructivist grounded theory approach. And third, it develops a conceptual and theoretical framework that can be used to explore, and understand, Muslim experiences with social exclusion and inclusion in Western contexts. Whereas the synopsis is an overall account of the project, the three articles address separate research questions that, in different ways, are related to the thesis’ overarching research question. Article 1 demonstrates how empirical findings from the qualitative research on the social exclusion of Muslims in the West challenge established grand theory approaches in Islamophobia scholarship. Article 2 shows how religiosity plays a role in Muslim experiences with social exclusion, and argues that such experiences require separate conceptual attention. Article 3 demonstrates the local conditionalities of Muslim interpretations of Quran burnings, and suggests that localities carry the means of mitigating manifestations Islamophobia and racialization. In sum, this thesis makes a theoretical intervention in the field by arguing that contemporary approaches have a series of blind spots that have lead to a failure of properly accounting for the different types of exclusion experienced by Muslims, as well as their experiences of inclusion altogether. The intervention is backed up empirically throughout the three articles, which, simultaneously, provide new knowledge about how Muslims experience exclusion, and inclusion, in Norway.

Denne avhandlingen, som inneholder en kappe samt tre forskningsartikler, besvarer det følgende overordnede forskningsspørsmålet: Hva består norske muslimers erfaringer med sosial ekskludering og inkludering av? Den første artikkelen er en litteraturgjennomgang, mens de to gjenværende artiklene er basert på fokusgrupper og intervjuer med muslimer fra ulike steder i Norge. Kappen gjør i hovedsak tre ting. For det første så kritiserer den samtidsforskningen på muslimske erfaringer med ekskludering i den vestlige verden for å overse bredden av muslimske erfaringer. For det andre redegjør den for hvorfor en konstruktivistisk tilnærming til grounded theory, som er denne avhandlingens metodologiske tilnærming, er egnet for å begrense slike tilkortkommenheter. For det tredje presenterer den et konseptuelt og teoretisk rammeverk som kan benyttes til å undersøke, samt forstå, muslimske erfaringer med sosial ekskludering og inkludering i Vesten. Mens kappen er en generell redegjørelse av prosjektet, forholder de tre artiklene seg til separate forskningsspørsmål som, på ulike måter, er knyttet opp mot avhandlingens overordnede spørsmål. Artikkel 1 viser hvordan funn fra kvalitativ forskning på muslimske erfaringer med sosial ekskludering i Vesten utfordrer etablert grand theory innenfor islamofobiforskningen. Artikkel 2 viser på hvilke måter religiøsitet spiller en rolle i muslimske erfaringer med sosial ekskludering, samtidig som den redegjør for hvorfor slike erfaringer krever egne begreper. Artikkel 3 viser hvordan muslimske fortolkninger av koranbrenning er forankret i lokale erfaringer, og foreslår at lokaliteter kan begrense konsekvensene av islamofobi og rasialisering. Sett under ett er denne avhandlingen en teoretisk intervensjon i feltet som argumenterer for at nåværende forskning inneholder blindsoner som medfører at det som er ulike typer muslimske ekskluderingserfaringer blandes sammen, samt at man, i sin helhet, overser inkluderingserfaringer. Denne intervensjonen lener seg på det empiriske materialet som behandles i artiklene, som samtidig bidrar med ny kunnskap om hvordan muslimer opplever sosial ekskludering og inkludering i Norge i dag.