Ergoterapeuter som institusjonelle entreprenører innen rehabilitering. En kvalitativ studie.

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Aldrende befolkning og økende belastning på helsetjenester skaper utfordringer for rehabiliteringsfeltet. I Danmark har man derfor åpnet opp for privatpraktiserende ergoterapeuter. I Norge har man foreløpig ikke gjort endringer som stimulerer den type praksis.

Hensikt: Å undersøke hvordan privatpraktiserende ergoterapeuter arbeider og hvordan de har gått frem i prosessen med å etablere og drive som privatpraktiserende ergoterapeut innenfor rehabiliteringsfeltet i Danmark samt hvordan deres praksis bidrar til innovativ ergoterapi.

Teori: Definisjoner, begreper og teoretiske perspektiver som knytter an til innovasjon og institusjonell teori. Arbeidet til Jansen, Halvorsen og Berg Johannsen og deres begreper om institusjonelle entreprenører og institusjonelle logikker har vært en særlig inspirasjon.

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og empirien består av åtte dybdeintervjuer med privatpraktiserende ergoterapeuter i Danmark. Analysemetoden er tematisk analyse av Braun og Clarke med refleksiv tilnærming.

Resultater og diskusjon: Fire tema er analysert frem og samlet sett viser resultatene at: [1] Ergoterapeutens begrunnelser for å bli privatpraktiserende var basert på å sikre høy kvalitet på tjenestene uten økonomiske begrensninger fra de offentlige rammene, og at de søket autonomi, kontroll og fleksibilitet i arbeidet. [2] Oppbyggingen av tjenestetilbudet skjedde over flere år. Ergoterapeutene etablert og utviklet sine tjenester ved hjelp av forretningsstrategier, og de tilbyr et bredt spekter av tjenester innen somatisk og psykisk helse. [3] Erfarte muligheter og utfordringer som privatpraktiserende møtte på var økonomisk usikkerhet og behovet for bedre integrasjon i samfunnet som helsepersonell. [4] Nytenkning på ergoterapifeltet viser hvordan ergoterapeutene ser seg selv som innovatører ved å tilby privat ergoterapi. Diskusjonen viser hvordan ergoterapeutene praktiserer innenfor en politisk kontekst der portvokterlogikk, kvalitetslogikk, kontinuitetslogikk og likebehandlingslogikk får betydning i et spenn mellom en velferdsstatslogikk og en markedslogikk.

Konklusjon: En potensiell del av løsningen for å imøtekomme utfordringene med aldrende befolkning og press på helse- og rehabiliteringstjenester i Norge er å innføre ergoterapitjenester i en alternativ organisatorisk ramme, på tilsvarende måte som i Danmark, ut ifra en ny modell som institusjonelle entreprenører, -privatpraktiserende ergoterapeuter.

Nøkkelord: Ergoterapi, Privatpraktiserende, Rehabilitering og Entreprenørskap.