Promoting healthy eating in kindergartens - Understanding the factors influencing food provision and implementing meal practices in alignment with national guidelines

Abstract

There is considerable variability in food and meal practices across Norwegian kindergartens. Given the potential of kindergartens as a setting for health promotion and their potential to encourage healthy eating, this thesis seeks to understand the factors that influence the provision of food and the implementation of meal practices in alignment with national guidelines. Understanding these factors is important in promoting health and nutrition in kindergartens. This thesis consists of three papers. The first paper investigates whether the food budget based on the monthly food budget per child (additional fee paid by parents) is associated with food quality (food provision in alignment with national guidelines). The second paper examines whether there is any association between the knowledge of the content of national guidelines among kindergarten staff, their application of these guidelines, and food quality. The third paper explores the perceived challenges kindergarten staff face in implementing national guidelines. The first two papers are cross-sectional studies based on responses from 324 kindergarten staff collected through a web-based questionnaire measuring kindergartens’ food and meal practices. The statistical analyses in the first paper were performed using logistic regression. The second paper employs multiple linear regression. The third paper uses qualitative data collected through semi-structured interviews with kindergarten leaders and pedagogical staff. Total of 16 participants, spread across eight private and eight public kindergartens, participated in the study. The data analysis followed a content analysis approach based on Graneheim and Lundman's methodology. The results from the first paper revealed no association between an increased food budget and food quality once the per-child, per-month food budget was over 199 NOK. These findings suggest that factors other than the food budget could influence food and meal practices in kindergartens. The second paper revealed a significant association between the knowledge and application of the national guidelines by the kindergarten staff and food quality. We also found an association between knowledge of the content of national guidelines and practical application. In the third paper, priority and structural work with food and meals, pedagogical approaches to food and meals and external expectations and social pressure regarding food and meals were identified as the main themes influencing kindergartens’ food and meal practices. Key insights from our research highlight the substantial role of individual factors among staff in implementing food and meal practices in alignment with national guidelines. These individual factors include staff members’ preferences, interests and personal opinions regarding the importance of food and meals. Notably, the prioritisation of the kindergarten’s food and meals set by leaders also emerges as a significant influence. The present thesis found that the food budget is probably not the most significant factor in food quality. Instead, knowledge about the content of the national guidelines was found to be a substantial factor. Today’s practices seem to be highly influenced by individual factors (prioritisation, personal interests), and one explanation for that could be a lack of prioritising and structure from the municipality. This thesis provides valuable insights into the factors influencing food and meal practices in Norwegian kindergartens. The findings could contribute to developing future strategies to improve current practices, which is highly important from a health promotion perspective, and reduce social inequalities.

Det er betydelig variasjon i mat- og måltidspraksis på tvers av norske barnehager. Gitt barnehagens potensial som en arena for helsefremmende arbeid og deres mulighet til å fremme sunne spisevaner, søker denne avhandlingen å forstå de faktorene som påvirker matservering og implementering av måltidspraksis i tråd med nasjonale retningslinjer. Å forstå disse faktorene er viktig for å fremme helse og ernæring i barnehager. Denne avhandlingen består av tre artikler. Den første artikkelen undersøker om matbudsjettet basert på det månedlige matbudsjettet per barn (tilleggsavgift betalt av foreldre) er assosiert med matkvalitet (matservering i tråd med nasjonale retningslinjer). Den andre artikkelen utforsker om det er noen sammenheng mellom barnehagepersonalets kjennskap til innholdet i nasjonale retningslinjer, deres anvendelse av disse retningslinjene, og matkvalitet. Den tredje artikkelen forsøker å forstå de opplevde utfordringene som barnehagepersonalet møter ved implementering av nasjonale retningslinjer. De to første artiklene er tverrsnittsstudier basert på svar fra 324 barnehageansatte samlet inn gjennom et nettbasert spørreskjema som måler barnehagers mat- og måltidspraksis. De statistiske analysene i den første artikkelen ble utført ved bruk av logistisk regresjon. Den andre artikkelen benytter multippel lineær regresjon. Den tredje artikkelen benytter kvalitative data samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer med barnehageledere og pedagogisk personale. Totalt deltok 16 deltakere, fordelt på åtte private og åtte offentlige barnehager. Dataanalysen fulgte en innholdsanalytisk tilnærming basert på Graneheim og Lundmans metodikk. Resultatene fra den første artikkelen viste ingen sammenheng mellom et økt matbudsjett og matkvalitet når det månedlige matbudsjettet per barn var over 199 NOK. Disse funnene antyder at andre faktorer enn matbudsjettet kunne påvirke mat- og måltidspraksis i barnehager. Den andre artikkelen avdekket en signifikant sammenheng mellom kjennskap til og anvendelse av nasjonale retningslinjer blant barnehagepersonalet og matkvalitet. Vi fant også en sammenheng mellom kjennskap til innholdet i nasjonale retningslinjer og praktisk anvendelse. I artikkel 3 ble prioritering og strukturelle tilnærminger til mat, pedagogiske tilnærminger, eksterne forventninger og sosialt press, identifisert som de tre hovedtemaene Sentrale innsikter fra vår forskning fremhever imidlertid den betydelige rollen individuelle faktorer blant personalet spiller i implementeringen av mat- og måltidspraksis i tråd med nasjonale retningslinjer. Disse individuelle faktorene inkluderer personalets preferanser, interesser og personlige meninger om viktigheten av mat og måltider. Betydelig er det også at den prioriteringen som settes av barnehagens ledere for mat og måltider framkommer som en vesentlig innflytelse. Denne avhandlingen fant at matbudsjettet sannsynligvis ikke er den mest betydningsfulle faktoren for matkvalitet. I stedet ble kjennskap til innholdet i de nasjonale retningslinjene funnet å være en vesentlig faktor. Dagens praksis ser ut til å være sterkt påvirket av individuelle faktorer (prioritering, personlige interesser), og en forklaring på det kan være mangel på prioritering og struktur fra kommunen. Denne avhandlingen gir verdifull innsikt i faktorer som påvirker mat- og måltidspraksis i norske barnehager. Funnene kan bidra til utvikling av fremtidige strategier for å forbedre dagens praksis, noe som er viktig i et helsefremmende perspektiv og for å utjevne sosiale ulikheter.