Ledelse av Forsvaret - fra strategi til måloppnåelse. En perspektivstudie om integrert strategisk ledelse i Forsvaret.

Abstract

SAMMENDRAG

Forsvaret går inn i en ny tid. Krig herjer i Europa, og et historisk norsk forsvarsløft står for tur. Denne studien har tatt utgangspunkt i både det instrumentelle og de institusjonelle perspektivene som verktøy, for å finne svar på hvilke intensjoner som lå bak Forsvarsdepartementets opprettelse og siden opprettholdelse av den kontroversielle organisasjonsmodellen integrert strategisk ledelse (ISL) i Forsvaret i 2001. For å finne svarene, har jeg benyttet meg av en tekstanalyse av utvalgte styrende dokumenter utgitt av regjeringen og Forsvaret. Jeg har kombinert en kvantitativ og numerisk metode med kvalitativ nærlesing av tekst, for å bedre finne grunnlag for både vekting og mening. For å identifisere kvalitetene jeg var på utkikk etter, benyttet jeg meg av søkeord som representerer de ulike perspektivene. Ordtelling kan ikke gjøres uten at denne følges opp ved å se på sammenhengen ordene opptrer i. Teorien bak de tre anvendte perspektivene er supplert med øvrig teori innenfor organisasjonsutvikling, strategiutvikling, og styring og ledelse i offentlig sektor. Funnene i denne studien viser at FD i all hovedsak hadde instrumentelle intensjoner bak innføringen av den integrerte strategiske ledelsen. Den rasjonelle handlingslogikken dominerer dokumentenes beskrivelser av organiseringen og styringen av Forsvaret. Styring, rapportering, mål- og konsekvensstyring er gjentagende uthevet. De kulturelt ladede verdiene nærmest uteblir. Hensynene til omgivelsene og de ytre forventningene, tar begrenset plass, men virker derimot å være stor del av hensikten bak opprettelsen i 2001. FD benytter seg av egne etablerte sannheter for å legitimere ISLs eksistens som organisasjonsmodell. I diskusjonsdelen gjør jeg betraktninger konsekvensene av den sterke instrumentelle tilnærmingen, og om hard styring kan ha uheldige konsekvenser for samordningen. Et nytt blikk på ISLs organisering og arbeidsmetodikk, roller, ansvar- og myndighetsområder vil være formålstjenlig for å sikre en mer helhetlig utvikling av våre forsvarsstrategier og den beste ressursutnyttelsen i en ny vanskelig tid.