Studieprogramansvarlige og bruken av Studiebarometeret. Et spørsmål om hvordan studieprogrammet er organisert?

Abstract

Studiebarometeret er en nasjonal studenttilfredshetsundersøkelse som er mulig å bruke i det systematiske kvalitetsarbeidet ved norske høgskoler og universitet. Det varierer hvordan undersøkelsen brukes ved de ulike institusjonene. Vi vet også lite om hvordan den faktisk brukes på studieprogramnivå, men evalueringer tyder på at det også her er en variasjon.

Denne masteroppgaven spør hva det er som gjør at Studiebarometeret brukes forskjellig av ulike studieprogramansvarlige i deres kvalitetsarbeid. Jeg har gjennomført fire fokusgrupper med ledere på studieprogramnivå fra to ulike institusjoner. Intervjuene viste at det var variasjon i bruken av Studiebarometeret, og jeg har kategorisert dette som studieprogramansvarlige med en prosess- eller responsorientert tilnærming og studieprogramansvarlig som ikke bruker undersøkelsen aktivt.

Jeg har brukt jobbomformingsteori (Lazazzara et al., 2020; Tims et al., 2012; Wrzesniewski & Dutton, 2001; Zhang & Parker, 2019) for å forklare denne variasjonen, og hvordan jobbomformingen påvirkes av faktorer som motivasjon, autonomi, sosial støtte, opplevd arbeidspress, lederstøtte og opplevd relevans. I analysen av intervjuene fant jeg at studieprogrammenes organisering og hvor godt resultat studieprogrammet fikk i Studiebarometeret, også har betydning for jobbomforming.

Deltakernes tilnærming hadde betydning for hvordan de formet sine jobber. Deltakere med en prosessorientert tilnærming brukte både proaktiv og unnvikende jobbomforming. Samtidig fikk de bekreftelse på at jobbomformingen var konstruktiv ved at de så at tiltakene virket eller at de fikk høy skår på undersøkelsen. Deltakere med en responsorientert tilnærming anvendte også både proaktiv og unnvikende jobbomforming, men de opplevde ikke en tilsvarende bekreftelse. Begrensende personlige faktorer som lav skår, lav støtte fra studentene og at en ikke ser resultater av sine tiltak gir negative erfaringer med jobbomformingen. Deltakerne med en ikke aktiv bruk opplevde også slike begrensende personlige faktorer. Dette former konsekvensene av jobbomformingen.

Studieprogrammenes organisering skaper rammene for hvem en forholder deg til. At Studiebarometeret er en årlig foreteelse, skaper en syklisk prosess hvor den studieprogramansvarlige tilpasser seg selv andre aktører på studieprogrammet og deres synspunkter. Jeg har beskrevet dette miljøet som «studieprogrammets økosystem». I dette miljøet skaper den studieprogramansvarlige mening med arbeidsoppgaven ved å forme sin jobb og tester dette ut i relasjonen med de andre. Den erfaringen en får av å forme sin jobb forsterkes i en syklisk prosess hvor en møter de samme aktørene om de samme temaene på en årlig basis.