Sustainable Employment for People from Vulnerable Groups: An Analytical Framework for Active Labor Market Policy and Employer Characteristics

Abstract

People from vulnerable groups face considerable challenges in securing sustainable employment due to factors such as limited labor market experience and various forms of discrimination. While active labor market policies (ALMP) have been implemented to address these challenges, they have not sufficiently improved sustainable employment outcomes for these groups—possibly because of inadequate consideration regarding how the impact of policy might vary based on employer characteristics. The present thesis aims to fill this gap by introducing an analytical framework that integrates the literature on ALMP and employer characteristics. The framework can offer researchers and policymakers insight into how policies can be tailored to address structural differences between employers and how they influence sustainable employment outcomes. The overarching research question of the thesis is: how can an integrated analytical framework help identify combinations of ALMPs and employer characteristics that contribute to sustainable employment? This is broken into three subquestions:

1. What is the effect of the joint inclusion effort (as a distinct type of ALMP) on sustainable employment? 2. How can employer characteristics impact the probability of sustaining employment for workers with reduced capacity? 3. What is the prevalence of topics on sustainable employment in inclusive organizations, and how does the prevalence vary with employer size?

Each of these three sub-questions is addressed in an empirical study. The first study employs a difference-in-differences design and uses population-level register data to evaluate the effect of the joint inclusion effort, a Norwegian ALMP, on labor market participation and contracted hours for people with disabilities. The findings indicate that the policy has resulted in a small positive increase in labor market participation, but no corresponding effect was found on contracted hours. The second study employs parametric survival analyses on population-level register data to estimate the impact of organizational size, implemented organizational policies, sector, industry, and workplace composition on the probability of sustaining employment for workers with reduced capacity. The results suggest that several employer characteristics significantly impact the risk of employment ending. The third study uses structural topic modeling on transcripts from interviews with individuals at organizations that hire people from vulnerable groups to identify the most frequently discussed topics relevant to sustainable employment. Five key topics are identified in this final study, of which prevalence varies with employer size: training, practicalities of the inclusion process, recruitment, contexts of inclusion, and work demands. Together, these studies inform the integrated analytical framework presented in this thesis, facilitating the identification of productive combinations of ALMP and employer characteristics that can contribute to sustainable employment for vulnerable groups in Norway. The findings presented in this thesis, while based on the Norwegian context, have broader implications for theory, methodology, and social policy. Theoretically, this thesis demonstrates that integrating the literature on social policy and employer characteristics can contribute to a nuanced understanding of the interplay between social policy measures and employer differences and the impact of these factors on sustainable employment outcomes. Methodologically, the findings showcase the value of using both quantitative and qualitative methods and data for a comprehensive understanding of the factors contributing to sustainable employment for vulnerable groups. By identifying employer characteristics that impact employment outcomes, the thesis enables the use of these characteristics as a main explanatory factor in further research. In terms of social policy, the analytical framework, if tested and validated, can serve as a tool in both research and policy design for identifying effective combinations of ALMP and employer characteristics. It invites more targeted approaches to incentivize employers to hire people from vulnerable groups, challenging the “one-size-fits-all” type of policies that have classically been implemented in Norway and elsewhere.

Mennesker fra sårbare grupper står overfor betydelige utfordringer når det gjelder varig arbeid, på grunn av faktorer som begrenset arbeidserfaring og ulike typer diskriminering. Selv om aktiv arbeidsmarkedspolitikk (ALMP) har blitt iverksatt for å håndtere disse utfordringene, har ikke tiltakene vært tilstrekkelige for å bidra til varig arbeid for disse gruppene. En mulig årsak er utilstrekkelig evaluering av hvordan politikkens innvirkning kan variere basert på kjennetegn ved arbeidsgiver. Denne avhandlingen har som mål å dekke dette forskningshullet ved å introdusere et analytisk rammeverk som kombinerer litteratur om ALMP og kjennetegn ved arbeidsgivere. Rammeverket kan gi forskere og beslutningstakere innsikt i hvordan ALMP kan tilpasses strukturelle forskjeller blant arbeidsgivere og hvordan forskjellene påvirker varig arbeid. Mer spesifikt er det overordnede forskningsspørsmålet i avhandlingen er: Hvordan kan et integrert analytisk rammeverk bidra til å identifisere kombinasjoner av ALMP og kjennetegn ved arbeidsgiver som bidrar til varig arbeid? Det overordnede forskningsspørsmålet besvares gjennom tre delspørsmål:

1. Hvilken effekt har inkluderingsdugnaden (som en bestemt type ALMP) på varig arbeid? 2. Hvordan kan kjennetegn ved arbeidsgivere påvirke sannsynligheten for at personer med nedsatt arbeidsevne forblir i arbeid? 3. Hva er forekomsten av emner om varig arbeid i inkluderende organisasjoner, og hvordan varierer forekomsten etter størrelse på arbeidsgiver?

De tre delspørsmålene adresseres i tre empiriske studier. Den første studien bruker den såkalte «difference-in-differences» metoden og bruker registerdata på befolkningsnivå til å evaluere effekten av nkluderingsdugnaden, en norsk ALMP, på arbeidsmarkedsdeltakelse og antall arbeidstimer for mennesker med funksjonsnedsettelser. Funnene indikerer at inkluderingsdugnaden hadde en liten positiv effekt på arbeidsmarkedsdeltakelse, men ikke på antall arbeidstimer. Den andre studien bruker parametrisk overlevelsesanalyse og registerdata for å undersøke om sannsynligheten for å forbli i arbeid påvirkes av organisasjonsstørrelse, organisasjonens retningslinjer for å ansette personer fra sårbare grupper, sektor, industri og arbeidsplassens sammensetning for personer med nedsatt arbeidsevne. Resultatene antyder at flere kjennetegn ved arbeidsgivere har betydelig innvirkning på sannsynligheten for å bli værende i arbeid. Den tredje studien bruker strukturell emnemodellering på transkripsjoner fra intervjuer i organisasjoner som ansetter personer fra sårbare grupper. Målet med studien var å identifisere de mest relevante emnene for varig arbeid og om forekomsten av disse varierer etter størrelse på arbeidsgiver. Fem nøkkelemner som varierer i forekomst med størrelse på arbeidsgiver ble identifisert: opplæring, praktiske forhold ved inkluderingsprosessen, rekruttering, inkluderingens kontekst, og arbeidskrav. Sammen har de respektive studiene bidratt til å belyse det analytiske rammeverket som er presentert i denne avhandlingen, og til identifiseringen av effektive kombinasjoner av ALMP og kjennetegn ved arbeidsgivere som kan bidra til varig arbeid for sårbare grupper i Norge. Selv om funnene i denne avhandlingen er basert på den norske konteksten, har de bredere implikasjoner for teori, metodikk og sosialpolitikk. Teoretisk viser denne avhandlingen at kombinasjonen av litteratur om sosialpolitikk og kjennetegn ved arbeidsgiver, kan bidra til en nyansert forståelse av samspillet mellom sosialpolitiske tiltak og forskjeller ved arbeidsgiver- og deres innvirkning på varig arbeid. Metodisk viser funnene verdien av å bruke både kvantitative og kvalitative metoder og data, for en omfattende forståelse av hvilke faktorer som bidrar til varig arbeid for sårbare grupper. Ved å identifisere kjennetegn ved arbeidsgiver som påvirker arbeidsmarkedstall, åpner avhandlingen for at videre forskning kan fokusere på disse kjennetegnene i stedet for å bruke dem som kontrollvariabler. Når det gjelder sosialpolitikk, kan det analytiske rammeverket, når det er testet og validert, fungere som et verktøy i både forskning og politikkutforming for å identifisere effektive kombinasjoner av ALMP og kjennetegn ved arbeidsgiver. Det åpner for mer målrettede tilnærminger for å påvirke arbeidsgivere til å ansette personer fra sårbare grupper, noe som utfordrer "one-size-fits-all" - politikken som klassisk har blitt iverksatt i Norge og andre steder.