Sammenhengen mellom øving og dybdelæring i kunst og håndverkundervisning

Abstract

I dette prosjektet undersøker vi fra lærerens perspektiv hva som er sammenhengen mellom øving og dybdelæring i kunst og håndverkundervisning. Tradisjonelt er øving knyttet til repetisjon av tekniske ferdigheter. Men vi plasserer oss teoretisk innenfor øving som en grunnleggende form for læring som involverer hele eleven og kan settes i sammenheng med dybdelæring. Det vil si at øving og dybdelæring involverer ikke bare tenkning, men også kropp, sanser og følelser. Vi ser på øving og dybdelæring som forandringsprosesser som skjer i eleven selv (Aggerholm & Standal, 2021; Bollnow, 1969, 1976; Dahl et al., 2019; Friesen & Koerrenz, 2017; Merleau-Ponty, 1994; Ruud, 1983; Østern et al., 2021). Prosjektet har en fenomenologisk tilnærming da vi gjennom kvalitative intervjuer søker innsikt i grunnskolelæreres personlige undervisningserfaringer (Gill, 2020; Kvale & Brinkmann, 2021). Høsten 2021 ble det gjennomført intervjuer med 9 lærere som underviser i kunst og håndverk ved ulike barne- og ungdomsskoler i Norge. Gjennom det teoretiske perspektivet analyserer vi funnene og diskuterer først øving og dybdelæring som forandringsprosesser. Videre diskuterer vi mer spesifikt forandringsprosesser for å utvikle håndlag og utvikling av prosessferdigheter. Vi har også avdekket utfordringer med sammenhengen mellom øving og dybdelæring. Hovedsakelig er utfordringene knyttet til uklarheter rundt progresjon, tidspress og elevenes manglende utholdenhet.. Undersøkelsen bidrar til å se øving og dybdelæring fra andre perspektiver enn det rent kognitive.