Dialog til pasientens beste? Hva kjennetegner kommunikasjonen i tverrfaglige teammøter som omhandler rehabilitering av pasienter med sammensatte lidelser ved en institusjon i spesialisthelsetjenesten?

Abstract

Tverrfaglig teamarbeid er en etablert arbeidsform i dagens helsevesen, og det er bred enighet om at samarbeid er viktig – spesielt med hensyn til rehabilitering av pasienter med sammensatte behov. Forskning trekker frem kommunikasjon som et avgjørende aspekt på både individuelt-, team-, og organisatorisk nivå. Til tross for omfattende forskning og oppmerksomhet på kommunikasjonens betydning foreligger det lite dokumentasjon av faktiske samhandlingssituasjoner som belyser hva som skjer og skapes mellom partene. Hensikten med oppgaven er å få innsikt i samhandlingen i tverrfaglige teammøter ved en rehabiliteringsinstitusjon der forståelse av og behandlingstilbud til pasienter med sammensatte lidelser drøftes. For å belyse hva som kjennetegner kommunikasjonen mellom partene anlegger jeg et teoretisk perspektiv på kommunikasjon som en grunnleggende sosial aktivitet – der alt som skjer mellom partene er av potensiell interesse, både kroppslig og verbalt, bevisst og ubevisst. Observasjon er valgt som metode da det åpner opp for å se hva som gjøres og hvordan. Av materialet kommer det frem at kommunikasjonen mellom teammedlemmene bidro til å skape et samhandlingsklima preget av dialog og en symmetrisk relasjon. Gjennom verbale og kroppslige uttrykk viste de interesse og anerkjennelse for hverandres bidrag, og forholdene lå til rette for reelt samarbeid der deltakerne kunne dele sine faglige vurderinger og refleksjoner. Dette belyser at fag og kommunikasjon er vevd inn i hverandre. Det var tydelig at det aktuelle teamet jobbet etter en biopsykososial forståelsesmodell, men språkbruken bærer tidvis preg av en biomedisinsk forståelsesramme. Det viser seg også i helsepersonells tenkemåter når det gjelder kropp og sykdom, der kroppen på den ene siden kan ses på som et fysisk fenomen, og på den andre siden som flertydig, preget av liv og erfaringer. Tilsvarende misforhold mellom eksplisitt og implisitt forståelsesramme er velkjent i dagens helsevesen. I denne studien kommer dette ekstra tydelig til uttrykk i teammedlemmenes kroppssyn.