| dc.description.abstract | Bakgrunn: Fysisk aktivitet har godt dokumenterte helsefordeler gjennom hele livsløpet, som bedre funksjonsevne, økt livskvalitet, og redusert risiko for kroniske sykdommer. Selv om fysisk aktivitet kan bremse funksjonstap og redusere helseutfordringer for sykehjemsbeboerne, er inaktivitet utbredt blant eldre på norske sykehjem. Sykehjemsbeboere har ofte komplekse helseutfordringer som krever individuell tilpasning. Fysioterapeutene spiller en sentral rolle ved å tilrettelegge aktiviteter tilpasset hver beboers funksjonsnivå og helsebehov.
Hensikt: Studien undersøker hvordan fysioterapeuter i Trondheim kommune opplever muligheter, behov og barrierer for fysisk aktivitet på sykehjemmene i kommunen.
Metode: En kvalitativ tilnærming ble benyttet i to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med totalt ni fysioterapeuter tilknyttet sykehjem i Trondheim kommune. Det ble benyttet en intervjuguide i intervjuene, som ble gjennomført med to moderatorer. Dataene ble analysert gjennom tematisk analyse basert på Braun og Clarkes seks trinn.
Resultat: Studien viser at fysioterapeutene ser et potensial for forbedring i deres rolle på sykehjem, særlig med tanke på å integrere fysisk aktivitet i beboernes daglige aktiviteter (ADL). De opplever at uklare retningslinjer og mangelfull rolleavklaring hindrer dem i å utnytte sitt potensial, noe de mener svekker helsetilbudet som beboerne har tilgang på og reduserer det tverrfaglige samarbeidet. Barrierer som manglende ledelsesstøtte, begrensede ressurser og utfordringer i samarbeidet med annet pleiepersonell ble fremhevet.
Konklusjon: Fysioterapeutene i denne studien opplever et behov for tydeligere rolle- og forventningsavklaring knyttet til deres rolle inn mot sykehjemmene i Trondheim kommune. En klarere avgrensning og definisjon av fysioterapeutens roller er nødvendig for å styrke tverrfaglig samarbeid og fremme fysisk aktivitet, noe som vil kunne bedre sykehjemsbeboernes helse og livskvalitet. | |
