Kan terminkurven brukes som en ledende indikator til å varsle økonomiske nedgangstider i Norge?
Abstract
I denne masteroppgaven undersøker jeg om terminkurven kan brukes som en ledende indikator for økonomiske nedgangstider i Norge i perioden 1995- 2024. Dette er motivert av tilsvarende amerikanske studier som indikerer en signifikant sammenheng mellom terminkurven og resesjoner, dog er tilsvarende forskning lite studert i norsk kontekst.
Oppgaven innleder med en gjennomgang av konjunkturteori før det gis en teoretisk forankring til begrepet terminkurven, som drøftes i lys av teorier som forventningsteorien, segmentert markedsteori og likviditetspremieteorien. Teoriene indikerer at terminkurven reflekterer forventninger om fremtidige korte renter, og dermed fungerer som en indikasjon på kommende pengepolitikk, som igjen er knyttet til den økonomiske konjunkturen.
I metodedelen presenteres metodene som benyttes i analysen. I tillegg til OLS-regresjoner, utføres probit-regresjoner i analysens andre del. I Norge eksisterer det ikke et konjunkturregister tilsvarende det NBER publiserer for amerikanske data. For å utføre probit-regresjonene med en binær resesjonsvariabel er det nødvendig å foreta egne beregninger. Dette åpner opp for usikkerhet knyttet til validiteten av dateringene. For å bøte med denne usikkerheten presenteres tre ulike metoder for resesjonsdatering: HISTresesjon, som er basert på historiske observasjoner fra offentlige kilder, HPresesjon, som benytter estimert produksjonsgap fra Hodrick-Prescott-filteret, og BBresesjon, som bruker vendepunktene i BNP estimert ved hjelp av Bry-Boschan-algoritmen.
Resultatene indikerer at terminkurven fungerer som en ledende indikator for økonomiske nedgangstider i Norge, med ledetid på ett til tre kvartaler, avhengig av hvilken resesjonsdatering som benyttes. De predikerte sannsynlighetene samsvarer greit med de faktiske resesjonsdateringene, selv om det forekommer enkelte avvik. For OLS-regresjonene indikerer analysen at terminkurven gir en optimal ledetid på tre kvartaler for endringer i BNP-veksten. Samlet sett er den observerte sammenhengen svakere i Norge sammenlignet med tilsvarende studier fra USA.