«Jeg følte at jeg faktisk ‘var’ der» Resonans og berørthet mellom utøver og publikum i 'Enkemesse i en allehelgensnatt'

Abstract

I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i møtet mellom publikum og meg som utøver i min interaktive, musikalske fortelling om en allehelgensmesse jeg var med å arrangere på homodiskoteket Den Sorte Enke i Oslo på starten av nittitallet, en tid da homomiljøet var sterkt rammet av hiv/aids. Jeg utforsker begrepene resonans og berørthet med en a/r/tografisk tilnærming, og spør: Hvordan kan min subjektive fortelling fra 30 år tilbake i tid skape resonans og berørthet i andre mennesker i dag? Refleksjoner fra fem ulike publikummere sammen med to videoklipp fra forestillingen er råmaterialet for å diskutere problemstillingen i møte med relevante teoretiske perspektiv. Begrep som tilstedeværelse, sårbarhet, mot og åpenhet – både hos meg som utøver og i relasjon til publikum – blir diskutert, sammen med betydningen av min egen historie og bakgrunn som kristen og homofil for å kunne forstå meg selv som a/r/tograf. I artikkelen, som har en essayistisk form, antyder jeg betydningen av åpenhet, tilstedeværelse og vilje til å bli berørt – både hos meg selv og hos publikum – for å kunne skape disse øyeblikkene av resonans og berørthet mellom publikum og meg som utøver.