Forhandlinger om hva, hvem og hvordan: Minoritetsnorsk ungdom i romantiske relasjoner

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi forhandlinger mellom minoritetsnorske ungdommer og deres foreldre om romantiske relasjoner. I en flerkulturell kontekst med ulike normer og verdier knyttet til seksualitet, kjønn og ungdomstid, utgjør romantiske relasjoner en form for vitale veiskiller («vital conjuncture») (Johnson-Hanks, 2002) hvor potensielle fremtider og identiteter er oppe til forhandling, noe som gir rom for både usikkerhet og nye muligheter. Med utgangspunkt i intervjuer med minoritetsnorske kvinner og menn som i ungdomstiden inngikk i kjæresteforhold som brøt med familiens normer for akseptable parforhold, analyserer vi forhandlinger om hva som er et akseptabelt parforhold, hvem som er en akseptabel partner, og hvordan et akseptabelt forhold skal inngås. De generasjonelle forhandlingene synliggjør hvordan de unge utforsker og utvider rommet for å etablere romantiske relasjoner. Gjennom forhandlinger legges nye premisser for pardannelser. Dette gjøres på måter som både viderefører og utfordrer foreldregenerasjonens tradisjoner, og innebærer en omdefinering snarere enn svekking av relasjonene til foreldrene. Dette peker mot nye fremtidshorisonter for minoritetsnorske ungdommer og deres familier. I tillegg til å gi en bredere forståelse av ungdomsliv og unges familierelasjoner i Norden er artikkelen et bidrag til diskusjonen om minoritetsungdom, selvbestemmelse og sosial kontroll.