Motsetninger, forhandlinger og kompromisser: Lov om rituell omskjæring av gutter

Abstract

Et tilbakevendende dilemma for liberale, demokratiske stater er håndteringen av praksiser som oppfattes som grunnleggende for enkelte minoritetsgrupper, men som bryter med oppfatninger om rett og galt i majoritetsbefolkningen. Basert på en evaluering av loven om rituell omskjæring av gutter, som ble vedtatt i 2014, diskuterer vi i artikkelen hvordan en omstridt religiøs praksis forhandles mellom staten og minoritetsgrupper gjennom det vi velger å betrakte som forhandlinger om grenser (Alba, 2005; Barth, 1969). Artikkelen tar utgangspunkt i motsetningen mellom lovverket, som tydeliggjør at rituell omskjæring er innenfor grensen for hva som kan aksepteres i Norge, mens helsevesenets og majoritetsbefolkningens motstand uttrykker at praksisen befinner seg utenfor denne grensen. Første del av analysen er basert på en gjennomgang av dokumenter og debatt, og omhandler prosessen frem til loven ble vedtatt. Andre del er basert på kvalitative intervjuer og registerdata, og diskuterer de konsekvenser innføringen av loven har hatt for dem som omfattes av den. Basert på evalueringen diskuterer vi hvorvidt loven kan sies å ha løst dilemmaet som rituell omskjæring av gutter representerer i det norske samfunnet.