Show simple item record

dc.contributor.advisorLøyland, Borghild
dc.contributor.advisorHermansen, Åsmund
dc.contributor.advisorGrov, Ellen Karine
dc.contributor.authorSandbekken, Ida Hellum
dc.date.accessioned2025-01-29T10:24:56Z
dc.date.available2025-01-29T10:24:56Z
dc.date.issued2025
dc.identifier.isbn978-82-8364-654-2
dc.identifier.issn2535-471X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3175029
dc.description.abstractBackground: Healthcare-associated infections (HAIs) pose a major threat to patient safety. Nursing home residents are particularly vulnerable to severe consequences of infections, including hospital admission and death, due to the likelihood of reduced immunity, chronic disease, polypharmacy, and cognitive impairment. Many HAIs can be prevented, with good hand hygiene being the most cost-effective preventive measure. Infections are often treated with antibiotics, although unnecessary use can increase antimicrobial resistance, which is a global public health problem. Few studies have explored how to improve hand hygiene in nursing homes and if doing so can reduce infection and antibiotic use rates, and none in Norway. Aims: This study sought to test new methods to achieve a long-lasting behavior change in terms of hand hygiene practices among healthcare workers in nursing homes. Thus, it explored healthcare workers’ hand hygiene practices (Paper I), infections and antibiotic use among residents (Paper II), and the effect of interventions on both hand hygiene practices and infection and antibiotic use rates (Paper III). Method: This quasi-experimental study involved 22 nursing home wards. The wards reported on infections and antibiotic use weekly for 18 months (February 2021 to August 2022). Hand hygiene adherence was measured in February and March 2021 and September and October 2022 using the World Health Organization’s (WHO’s) validated observation tool. After six months, three wards with mean values for hand hygiene adherence and infection rates were chosen to implement interventions based on Bandura’s behavior change theory. The remaining 19 wards served as control wards and continued usual practices. The interventions were designed by three groups: education nurses and managers, “bedside” healthcare workers, and researchers collaborating with nursing students. The interventions were based on social cognitive theory and the WHO’s multimodal model, and they consisted of education, posters, ultraviolet-light boxes, and interviews. Results:In the first study (Paper I), hand hygiene practices were investigated in 20 nursing home wards during the COVID-19 pandemic. Nursing students on clinical placement conducted the observations. A total of 7316 indications were observed, and hand hygiene was performed in 58.3% of them. Hand hygiene adherence decreased from February to March (65.8–51.4%), with large variations between wards (26.4–83.1%). In addition, there were differences between different occupations, locations where hand hygiene was conducted, and types of indications. Moreover, hand hygiene adherence was only 35.3% when gloves were used. In the second study (Paper II), infections and antibiotic use were investigated over the initial six months in 21 nursing home wards. There were 495 reported infections, 53 hospital admissions, and 11 deaths related to infections. The total infection rate was 5.37 per 1000 bed days. While the data collection was performed during the COVID-19 pandemic, urinary tract infections were the most common infection type. Of the reported infections, 97.6% were treated with antibiotics. Regression analyses revealed that the short-term wards had the highest infection rates. The final study (Paper III) included all 22 nursing home wards. Three received interventions to improve hand hygiene adherence. Adherence increased in the intervention wards from 54.7% to 60.9%, while it decreased in the control wards from 59.5% to 51.3%. The highest adherence was observed in relation to “after indications,” which also saw the greatest post-intervention increase. Hand hygiene adherence when using gloves remained low at 38.9%. Conclusion: Hand hygiene adherence in nursing homes is too low to prevent all infections. Infection rates in Norwegian nursing homes tend toward being high compared with other countries. These findings highlight the need to improve hand hygiene among healthcare workers. Interventions based on the WHO’s multimodal model and a focus on behavior change may increase adherence. Bakgrunn: Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAIs) er en stor trussel mot pasientsikkerheten. Beboere på sykehjem er spesielt sårbare for alvorlige konsekvenser ved en infeksjon, som sykehusinnleggelse og død, på grunn av sannsynligheten for redusert immunforsvar, flere kroniske sykdommer, polyfarmasi og ofte kognitiv svikt. Mange HAIs kunne vært unngått, og god håndhygiene er det mest kostnadseffektive forebyggende enkelttiltaket vi har mot spredning av infeksjoner. Infeksjoner blir ofte behandlet med antibiotika. Unødvendig bruk av antimikrobielle legemidler kan øke den antimikrobiellresistens, noe som anses som ett av de største globale folkehelseproblemene. Få studier har forsket på hvordan man kan bedre håndhygienen på sykehjem, og ingen fra Norge. Hensikt: Denne studien hadde som mål å prøve ut nye metoder for å oppnå en langvarig atferdsendring i håndhygienepraksis, blant helsepersonell på sykehjem. Studien har utforsket håndhygienepraksis blant helsepersonell (Artikkel I), og infeksjoner og antibiotikabruk blant beboerne (Artikkel II). Videre ble effekten av intervensjoner vurdert, på både håndhygienepraksis og antall infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem (Artikkel III). Metode: Denne kvasieksperimentelle studien inkluderte 22 sykehjemsavdelinger. Avdelingene rapporterte ukentlig om infeksjoner og antibiotikabruk i 18 måneder, fra februar 2021 til august 2022. Håndhygieneetterlevelse ble gjennomført med bruk av Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt validerte observasjonsskjema. Observasjonene ble gjennomført i februar og mars 2021 og i september og oktober 2022. Etter seks måneder ble tre avdelinger som hadde gjennomsnittlige verdier av håndhygieneetterlevelse og infeksjonsrater valgt til å implementere intervensjoner, basert på Banduras teori om atferdsendring. De resterende 19 avdelingene fungerte som kontrollavdelinger og fortsatte normal praksis. Intervensjonene ble designet av tre forskjellige grupper: fagutviklingssykepleiere og ledere, “bedside” helsepersonell, og forskere som samarbeidet med sykepleierstudenter. Intervensjonene var basert på “social cognitive theory” og WHO’s multimodale modell, og besto av undervisning, plakater, ultrafiolett-lysboks og intervjuer. Resultater: I den første studien (Artikkel I), ble håndhygienepraksis undersøkt i 20 sykehjemsavdelinger under COVID-19-pandemien. Sykepleierstudenter i praksis ved sykehjemmene gjennomførte observasjonene. Totalt ble 7316 indikasjoner observert, og håndhygiene ble utført i 58,3% av dem. Håndhygieneetterlevelsen gikk ned fra februar til mars (65,8% – 51,4%), og det var store variasjoner mellom de ulike avdelingene (26,4 – 83,1%). I tillegg var det forskjeller mellom ulike grupper helsepersonell, hvor håndhygiene ble utført og hvilken type indikasjon. Når helsearbeidere brukte hansker, var etterlevelsen bare 35,3%. I den andre studien (Artikkel II), ble infeksjoner og antibiotikabruk undersøkt gjennom de første seks månedene i 21 sykehjemsavdelinger. Resultatene viste 495 rapporterte infeksjoner, 53 sykehusinnleggelser og 11 dødsfall relatert til infeksjoner. Den totale infeksjonsraten var 5,37 per 1000 liggedøgn. Selv om datainnsamlingen var under COVID-19-pandemien, var urinveisinfeksjoner den vanligste infeksjonen. Av de rapporterte infeksjonene ble 97,6% av dem behandlet med antibiotika. Regresjonsanalyser viste at den største faktoren for økt infeksjon på en avdeling, var å være en korttidsavdeling. Den siste studien (Artikkel III), inkluderte alle de 22 sykehjemsavdelingene. Tre av dem fikk intervensjoner for å forbedre håndhygieneetterlevelsen. Etterlevelsen økte i intervensjonsavdelingene fra 54,7% til 60,9%, mens etterlevelsen gikk ned i kontrollavdelingene fra 59,5% til 51,3%. De tre “etter-indikasjonene” hadde den høyeste etterlevelsen av håndhygiene, og det var også disse som opplevde den største økningen i etterlevelse etter implementeringen av intervensjonene. Håndhygieneetterlevelsen når man brukte hansker forble lav, selv etter intervensjoner (38,9%). Konklusjon: Håndhygieneetterlevelsen på sykehjem er for lav til å forhindre spredning av alle infeksjoner. Infeksjonsraten i norske sykehjem tenderer mot å være høy, sammenlignet med andre land. Disse funnene understreker behovet for å bedre håndhygieneetterlevelsen blant helsepersonell på sykehjem. Intervensjoner basert på WHO’s multimodale modell og med fokus på atferdsendring kan bedre håndhygieneetterlevelsen.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherOslomet - storbyuniversiteteten_US
dc.relation.ispartofseriesOsloMet Avhandling;2025 nr. 12
dc.rightsNavngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no*
dc.titleHand hygiene, infection prevention and antibiotic use in nursing homesen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.journalSkriftserienen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal