Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorArntzen, Erik
dc.contributor.authorBraaten, Live Fay
dc.date.accessioned2025-01-29T09:51:45Z
dc.date.available2025-01-29T09:51:45Z
dc.date.issued2025
dc.identifier.isbn978-82-8364-653-5
dc.identifier.issn2535-471X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3175003
dc.description.abstractThis dissertation consists of three published studies that have an overarching objective to evaluate various environmental variables' effects on restrictive stimulus control and observing responses, which are behaviors often characterized as attention. Studies 1 and 2 investigated restricted stimulus control in matching-to-sample (MTS) procedures with compound stimuli. In both studies, participants established responses in the presence of compound stimuli of color and shape. The conditional discrimination procedures were followed with a test where the two elements of the compound stimuli were separated and tested individually to examine which part of the stimuli participants attended to or exerted control of the participants’ responses. In Study 1, restrictive stimulus control was investigated in two experiments in an identity MTS procedure. Restricted stimulus control was demonstrated in Experiment 1. In Experiment 2, two groups of participants were compared regarding different lengths of delay (0 and 3s.) between the sample and comparison stimuli presentation in training. Results showed more participants showing restricted stimulus control when trained with a 0s delay. In Study 2, an arbitrary MTS procedure was arranged with compound and abstract stimuli trained as a stimulus class. A one-to-many and many-to-one training structure was used to teach twelve conditional discriminations to each of the two groups of participants. Restricted stimulus control was tested by separating the compound stimuli and testing the elements individually. Individual elements were also tested as part of a stimulus equivalence class. Participants who showed restricted stimulus control responded correctly only to color stimuli when trained with a many-to-one training structure. Whereas those trained with one-to-many, had errors to both elements of the compound stimuli. Study 3 analyzed the effect meaningful stimuli have on eye movements in an MTS procedure and a test for stimulus equivalence relations. In this experiment, eye movements were measured using a head-mounted eyetracker, and fixation durations to different stimuli, along with the number of transitions and trials with repeated gaze to the sample stimulus, were measured. Several measures showed that meaningful stimuli affect eye movements by reducing fixation time and the number of transitions between stimuli. Denne avhandlingen består av tre publiserte studier som hadde som overordnet mål å evaluere ulike miljøvariablers effekt på restriktiv stimuluskontroll og observasjonsresponser, som er atferd ofte karakterisert som oppmerksomhet. Studiene 1 og 2 undersøkte restriktiv stimuluskontroll i matching-to-sample (MTS) prosedyrer med sammensatte stimuli. I begge studiene etablerte deltakerne responser i nærvær av sammensatte stimuli bestående av farge og form. Treningsprosedyren ble etterfulgt av en test hvor de to elementene i de sammensatte stimuliene ble separert og testet individuelt for å undersøke hvilken del av stimuli som utøvde kontroll over deltakernes responser. I Studie 1 ble restriktiv stimuluskontroll undersøkt i en identitets-MTS-prosedyre i to eksperimenter. Restriktiv stimuluskontroll ble demonstrert i Eksperiment 1. I Eksperiment 2 ble to grupper av deltakere sammenlignet med hensyn til forskjellige lengder på delay (0 og 3 s.) mellom presentasjonen av utvalget og sammenligningsstimuli under trening. Resultatene viste at flere deltakere viste restriktiv stimuluskontroll da de ble trent med 0s delay. I Studie 2 ble en arbitrær MTS-prosedyre arrangert med sammensatte og abstrakte stimuli trent som en stimulusklasse. En-til-mange og mange-til-en treningsstruktur ble brukt for å lære tolv betingede diskriminasjoner i to grupper med deltakere. Restriktiv stimuluskontroll ble testet ved å separere de sammensatte stimuliene og presentere elementene individuelt. Individuelle elementer ble også testet som en del av en stimulusekvivalensklasse. Deltakere som viste restriktiv stimuluskontroll, responderte kun riktig på fargestimuli de de ble trent med en mange-til-en-treningsstruktur. Mens de som ble trent med en-til-mange treningsstruktur, responderte mer variert. Studie 3 analyserte effekten meningsfulle stimuli har på øyebevegelser i en MTS-prosedyre og respondering i henhold til stimulusekvivalens. I dette eksperimentet ble øyebevegelser målt ved hjelp av en eye-tracker plassert på deltakernes hode. Her ble fikseringsvarigheten til forskjellige stimuli, antall overganger mellom fikseringer og antall tirals med gjentatt blikk til sammenligningsstimulusen målt. Flere av målingene viste at meningsfulle stimuli påvirker øyebevegelser ved at det redusere fikseringstid og antall fikseringsoverganger mellom stimuli.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherOslomet - storbyuniversiteteten_US
dc.relation.ispartofseriesOsloMet Avhandling;2025 nr. 11
dc.rightsNavngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no*
dc.titleAttending Behavior in Matching-to-Sample Procedures An Investigation of Variables Affecting Restrictive Stimulus Control and Eye Movementsen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.journalSkriftserienen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal