Utvikling av Åpen dialog som tilnærming i offentlige psykiske helsetjenester - Erfaringer fra en norsk kontekst
Doctoral thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3174545Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne doktorgradsavhandlingen er en del av et større forskningsprosjekt, ”Åpen dialog i nettverksmøter”, der formålet var å lære opp klinikere i den dialogbaserte tilnærmingen Åpen dialog, for deretter å undersøke erfaringene med utviklingen av denne tilnærmingen i offentlige helsetjenester i en norsk kontekst. Studien har et longitudinelt, eksplorativt og deltakende design, og gjør bruk av kvantitative og kvalitative metoder. Fire sykehusavdelinger innen divisjon for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus, og to enheter i primærhelsetjenesten har deltatt i studien. Til sammen 42 klinikere og to bruker og pårørenderepresentanter gjennomførte et opplæringsprogram innen Åpen dialog. Klinikere som deltok i opplæringsprogrammet, eller hadde annen relevant opplæring innen tilnærmingen, ble invitert til videre deltakelse der målet var å utvikle Åpen dialog i deltakende enheter. I alt 43 klinikere og 353 nettverksmøtedeltakere ble inkludert i studien. Datainnsamling ble gjort ved bruk semistrukturerte spørreskjemaer og fokusgruppeintervjuer. Analyser av kvantitative data ble gjennomført ved bruk av deskriptive analyser i SPSS. Analyser av kvalitative data ble gjennomført ved bruk av Refleksiv Tematisk Analyse. Studiens hovedfunn peker på: (i) ulike fremmere og hemmere i utviklingen av Åpen dialog, så som personlige og organisatoriske utfordringer og et utvidet samarbeid med kollegaer og familier, (ii) klinikernes faglige og personlige lærings- og utviklingsprosesser, (iii), og nettverksmøtedeltakernes begeistring med å delta i nettverksmøter der de opplevde seg forstått, respektert og akseptert, og fikk snakke om det som var viktig for dem. Studiens hovedfunn diskuteres gjennom fire relaterte temaer: (i) klinikernes lærings- og utviklingsprosesser, (ii) samarbeidende dialoger, (iii) organisatorisk forberedthet, og (iv) fra monologer til dialoger – menneskesyn i endring? Studien gir implikasjoner for praksis. Den viser at Åpen dialog som tilnærming bidrar til en endring i grunnlagsforståelsen av behandling og et mer likeverdig samarbeid mellom pasienter, deres sosiale nettverk og fagfolk som er med på å humanisere psykisk helsearbeid og fremme individets selvbestemmelsesrett. Studien bekrefter tidligere forskning som viser at Åpen dialog kan bidra til å fremme en samarbeidsform innen psykisk helsearbeid som understøtter pasienters og det sosiale nettverks ulike og unike perspektiver og ressurser i behandling.
This doctoral thesis is part of a larger research project, "Open dialogue in network meetings", where the purpose was to train clinicians in the dialogue-based approach Open dialogue, and then to examine the experiences with the development of this approach in public mental health services in a Norwegian context. The study has a longitudinal, exploratory and participatory design, making use of quantitative and qualitative methods. Four hospital departments within the mental health care division at Akershus University Hospital, and to units in the primary health care service have participated in the study. A total of 42 clinicians and user- and relative representatives carried out a training program in Open dialogue. Clinicians who participated in the training program, or had other relevant training within the approach, were invited to further participation where the aim was to develop Open Dialogue in participating units. Forthy-three clinicians and 353 network meeting participants were included in the study. Data collection was done using semi-structured questionnaires and focus group interviews. Quantitative data was performed by use of descriptive analysis in SPSS. Qualitative data was analyzed by use of Reflexive Thematic Analysis. The study's main findings point to: (i) various promoters and hinders in the development of Open dialogue, such as personal and organizational challenges and an extended collaboration with colleagues and families, (ii) the clinicians' professional and personal learning and development processes, (iii), and the network meeting participants' excitement about participating in network meetings where they described being understood, respected and accepted, and were allowed to talk about what was important to them. The study's main findings are discussed through four related themes: (i) the clinicians' learning and development processes, (ii) collaborative dialogues, (iii) organizational preparedness, and (iv) from monologues to dialogues – changing view of man? The study provides implications for practice. It shows that Open Dialogue as an approach contributes to a change in the basic understanding of treatment and encouraging equal collaboration between patients, their social networks and professionals who help to humanize mental health work and promote the individual's right of self-determination. The study confirms previous research which shows that Open dialogue can help to promote a form of collaboration within mental health work that supports patients and the social network's different and unique perspectives and resources in treatment.