Datadrevet kalibrering av modeller for energisimulering av bygninger - Et norsk perspektiv

Abstract

Energisimuleringsprogrammer er viktige verkøtøy for å kunne bergne energibruken i bygg. Det hender altfor ofte at modellene som er laget i datamodelleringsprogrammene ikke stemmer overens med byggen de er modelert etter i virkeligheten og dette skaper et avvik mellom energi som er simulert og energi som er målt. Det er her kalibrering kommer inn i bildet. Kalibrering er viktig for å kunne få simulert presise resultater. ‘’white-box’’ verktøy som brukes hyppig i Norge er IDA-ICE med GenOpt som kalibrator og SIMIEN SmartTune. De nevnte programmene er gode, men de kan være tungvinte å bruke.

Hensikten med studiet er å finne og vurdere energisimuleringsverktøy som kan brukes i Norge, med spesiell fokus på brukervennelighet og effektivitet. Dette skal gjøres gjennom et litteratusøk gjennom 3 databaser. Databasene er Google Scholar og Web of Science. Videre har artiklene blitt vurdert etter overskrift og abstrakt. Om artiklene ikke er relevante så blir de ekskludert. Etter denne ekskluderingsprosessen så ble artiklene ekskludert etter inklusjon- og eksklusjonskriterier.

Kalibreringsmetoder i energimodeller kan deles inn i to kategorier, autmatisk kalibrering og manuell kalibrering. Det var ingen overraskelse at autmatiske kalibreringsmetoder er mer effetkive og raskere enn de manuelle. Den bayesiske modellen var den mest effektive metoden når det kommer til automatisk kalibrering. Det er den som dukket opp mest blant de utvalgte artiklene, og det var den metoden som var brukt mest i casestudier og ikke bare blitt bevist teoretisk. Algortimiske og nevrale nettverk er også effektive, men de er ikke så mye bruk og de er bare bevist teoretisk og ikke gjennom case studier. Men den meste optimale og effetkive metoden er en kombinasjon av manuell og automatisk kalibrering.

Studien konkluderes med at en hybridmodell med automatisk og manuell kalibrering er den beste for norske forhold. I tillegg til dette så forslås det også at det blir utviklet en veiledning på samme måte som USA har utviklet en kailbreringsveiledning (ASHRAE 14).