Konsensus og konflikt - Journalisters bruk av sosiale medier i Tanzania og Uganda

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan journalister i Tanzania og Uganda bruker sosiale medier, og hva dette kan si om vilkår for pressefrihet i landene.

Tanzania og Uganda er to land som til tross for sine geografiske nærhet har mange historiske forskjeller seg i mellom i perioden som selvstendige land. Der Tanzania har hatt en nokså stabil og fredelig situasjon siden Julius Nyerere innførte sitt sosialistiske system ujamaa («familie» på kiswahili) på slutten av 1960-tallet, har Uganda vært preget av en rekke konflikter og etnisk splittelse, deriblant Idi Amins tyranni på 1970-tallet. Hvordan kan slike historiske og kulturelle forskjeller vise seg i mediene, og hvordan preger landenes kulturelle identitet journalister i overgangen fra tradisjonelle til digitale og sosiale medier?

Sosiale medier har endret journalistikken internasjonalt. Selv om Øst-Afrika har hatt en tregere utvikling når det kommer til bruk av internett og sosiale medier enn resten av kontinentet og kloden for øvrig, har de sosiale mediene også her blitt et viktig verktøy for journalister og mediehus. Både Tanzania og Uganda har med sine semi-demokratiske regimer en presset situasjon for mediene, og scorer lavt eller nokså lavt i Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks. Gjennom tjue semistrukturerte dybdeintervjuer med journalister i Tanzania og Uganda, undersøker denne oppgaven hvordan journalistene bruker sosiale medier som et arbeidsverktøy og som kildemateriale. Utvalget består av en variert gruppe journalister, både kvinner og menn, fra både statlige og private mediehus. Blant mine funn finner jeg at journalistene bruker sosiale medier svært aktivt begge steder, men at de tanzanianske journalistene holder mer tilbake på privat bruk. Journalistene i begge land ser på sosiale medier som en arena med mye konflikt, noe som særlig plager de tanzanianske respondentene. En signifikant forskjell er at innholdet i sosiale medier i Uganda beskrives som langt mer voldelig enn i Tanzania.

I analysen av materialet viser jeg også hvordan journalistens arbeidshverdag er preget av ytre press på flere måter; gjennom samfunnskonflikter, lover og regler og kulturelle normer, særlig hets av kvinnelige journalister og fiendtlige holdninger til landets LGBTQ-minoritet. Med støtte fra Rarick et al. (2013) sin Hofstede-inspirerte analyse av landene, viser jeg hvordan funn kan peke på at tanzanianske journalister har en sterkere aksept for hierarkisk orden enn ugandiske. Dette drøftes i sammenheng med landenes ulike nasjonale identiteter, blant annet med hjelp av begrepene performativt statsborgerskap (Joseph, 1999) og diskurser om vestlighet (Vorhölter, 2013).