Teachers’ pedagogical vision for 21st century English education - Expanding landscapes for English as a multilingua franca of global citizenship in Norwegian schools
Abstract
This study investigates teachers’ pedagogical vision for English in Norwegian basic education. It does so through the lens of social construction, discourse, and sociolinguistic ecology. Teacher visions are investigated as specialized discourse embedded in larger educational discourses of the 21st century. The findings of this study make visible deeply held understandings of English pedagogy and educational policy in school. The discussion of the grounded and specialized ways teachers describe teaching and learning intentions of English pedagogy in school and the English language that underpins them acknowledges situation in time and place. In a century characterized by disruption and change, the discussion of teachers’ visions adopts a transformative stance and considers possibilities in the evolution of English in school. A qualitative approach was adopted to investigating teachers’ ways of talking about English. Purposive sampling targeted teacher practitioners within a bounded institutional context and across scales of English teaching experience. To uncover the deeper layers of teacher meanings, a cyclical approach was taken to the generation and analysis of interview data. Recursive analysis was designed to identify salient patterns across interviews in framing constructions of English in school. These patterns are represented in the individual articles and represent teachers’ framing of a) core teaching aims (Article 1), b) ideologies of English in and outside of school (Article 2), and c) learning in school subject English (Article 3). Article 1, Chvala (2018), targets central teaching aims. Findings reveal primary intentions to develop cultural knowledge of English-speaking countries and to develop learners’ communicative ability, largely through expressing this knowledge in English. Developing knowledge about language, about the English language and language awareness was far less salient. Aims to promote civic awareness, democratic citizenship and democratic participation indexed knowledge of English-speaking countries and not global participation through the use of English. Article 2, Chvala (2020), explores teacher ideologies of English in society and English in school. Findings reveal ideological constructions of English in society as a natural and supranational language and as a channel of globalization. English as global and supranational is beneficial for economic opportunities but also personal, potentially threatening, and complicit in the local appropriation of non-local values. Findings for ideological constructions of English in school include English as: foreign, communicative, historic, cultural, humanistic, content knowledge driven and “in flux”. The category “in flux” suggests an English in transition that raises questions of ownership and identity, diversity, digital contact, and English as a wider, globally oriented language in school. Article 3, (Chvala, 2022, under review), investigates teacher conceptions of learning. Findings reveal constructions of learning that build on functional competence and foreground expanding content knowledge, cultural heritage, and adolescent identities in real and imagined worlds. At the outermost reaches, and available only for few, is learning that fosters cultural sensitivity for global interaction and active citizenship. Findings suggest conceptions of learning: a) that emphasize orality and everyday experience, b) extend learning beyond English as a tool, and c) involve the mediation of expanding identities and worlds. Mediating identities and worlds, however, challenges teacher identities and problematizes learning English that is detached from a national or cultural anchor. This type of learning is described as: a) stress-inducing, b) overly abstract and academic, and c) too distant from the everyday experience of learners in school. The synthesis of these findings represents these teachers’ holistic and grounded “pedagogical vision” for English in school. It includes teaching and learning intentions and their ideological foundations. Productive tensions in constructions of diversity, speakers, the English language, and communication are discussed and openings for further bridging English in and outside of school and its use in real and imagined communities are considered. English as a pedagogical lingua franca and ELF-awareness are considered as useful and locally relevant concepts in further evolving 21st century English didactics in Norway and English language teaching in other contexts that strive to connect English and 21st century global citizenship education.
Denne studien undersøker lærernes pedagogiske visjon for engelsk i norsk grunnopplæring. Det gjør det gjennom perspektiver om sosial konstruksjon, diskurs og økologi. Lærervisjoner blir undersøkt som et spesialisert diskurs innebygd i større diskurser på det tidlige 21. århundre. Funnene i denne studien synliggjør dyptgående forståelser av engelsk pedagogikk og utdanningspolitikk i skolen. Diskusjonen om lærernes grunnfestede og spesialiserte måter å snakke om undervisnings- og læringsintensjoner i skolefag engelsk og definisjoner av det engelske språket som underbygger dem, anerkjenner deres posisjonering i tid og innenfor en større økologi. I et århundre preget av usikkerhet og endringer, inntar diskusjonen om lærernes visjoner en transformativ holdning og vurderer muligheter i utviklingen av engelsk i skolen. En kvalitativ tilnærming ble tatt i bruk for å undersøke lærernes måter å snakke om engelsk på. Lærerutøvere ble målrettet valgt innenfor en avgrenset institusjonell kontekst og på tvers av sin undervisningserfaring i engelsk. For å avdekke de dypere lagene av lærertolkninger og betydninger, ble det tatt en syklisk tilnærming til generering av intervjudata og dataanalysen. Rekursiv analyse ble designet for å identifisere fremtredende mønstre på tvers av intervjuer som gjenspeiler rammekonstruksjoner av engelsk i skolen. Mønstre er representert i de enkelte artiklene og presenterer lærernes utforming av: a) grunnleggende undervisningsmål (artikkel 1), b) ideologier for engelsk i og utenfor skolen (artikkel 2), og c) læring (artikkel 3). Artikkel 1 (publisert) retter seg mot sentrale undervisningsmål. Funn avslører primære intensjoner om å utvikle kulturell kunnskap om engelsktalende land og å utvikle elevenes kommunikasjonsevne, hovedsakelig gjennom å uttrykke denne kunnskapen på engelsk. Å utvikle kunnskap om språk, om det engelske språket og språkbevissthet var langt mindre fremtredende. Undervisningsmål som fremmer samfunnsbevissthet, demokratisk medborgerskap og demokratisk deltakelse indeksert kunnskap om engelsktalende land og ikke global deltakelse gjennom bruk av engelsk. Artikkel 2 (publisert) utforsker lærerideologier om engelsk i samfunnet og engelsk i skolen. Funn avslører ideologiske konstruksjoner av engelsk i samfunnet som et naturlig og overnasjonalt språk og som en kanal for globalisering. Engelsk som global og overnasjonal er gunstig for økonomiske muligheter, men også personlig, potensielt truende og medskyldig i lokal tilegnelse av ikke-lokale verdier. Funn for ideologiske konstruksjoner av engelsk i skolen inkluderer engelsk som: fremmed, kommunikativ, historisk, kulturell, humanistisk, et språk for kunnskapsutvikling og et språk "i bevegelse". Kategorien «i bevegelse» tyder på en overgang og reiser spørsmål om eierskap og identitet, mangfold, digital kontakt og engelsk som et globalt orientert språk i skolen. Artikkel 3 (innsendt/under vurdering) undersøker lærers forestillinger om læring. Funn avslører konstruksjoner av læring som bygger på funksjonell kompetanse, setter kunnskap, kulturarv og ungdomsidentiteter i virkelige og forestilte verdener i forgrunnen. Ytterst, og kun tilgjengelig for de få, er læring som retter seg mot kulturell sensitivitet nødvendig for global interaksjon og aktivt medborgerskap. Funn antyder forestillinger om læring: a) som legger vekt på muntlighet og hverdagserfaringer, b) utvider læringen av engelsk som mer enn tilegnelse av et kommunikativt eller akademisk verktøy, og c) involverer formidling av gradvis ekspanderende identiteter og verdener. Å formidle identiteter og verdener utfordrer lærernes identiteter og problematiserer læring av engelsk løsrevet fra et nasjonalt eller kulturelt anker. Denne globalt orienterte læringen av engelsk beskrives som: a) stressfremkallende, b) altfor abstrakt og akademisk, og c) for fjern fra hverdagsopplevelsen til elever på skolen. Syntesen av disse funnene representerer en helhetlig og forankret "pedagogisk visjon" for engelsk i skolen som inkluderer undervisnings- og læringsintensjoner og ideologisk grunnlag. Produktive spenninger i konstruksjoner av mangfold, «speakers», det engelske språket og kommunikasjon diskuteres, og åpninger for ytterligere brobygging mellom bruken av engelsk i og utenfor skolen og i autentiske og forestilte situasjoner vurderes. Engelsk som pedagogisk lingua franca og ELF-bevissthet anses som nyttige og lokalt relevante begreper i videreutvikling av en engelskdidaktikk som er relevant i Norge og for en engelskundervisning som kobler engelsk og utdanning for globalt medborgerskap.