Digitale verktøy og tilpasset opplæring i yrkesfag

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan lærere som underviser på yrkesfag bruker digitale verktøy for å variere og tilpasse undervisningen, samt hvordan teknologi kan bidra til yrkesrelevant opplæring. Gjennom kvalitative intervjuer med lærere, belyses lærernes erfaringer med digitale verktøy i undervisningen, og hvordan dette påvirker yrkesfagene. Den belyser også utfordringer som lærerne står overfor, som varierende digital kompetanse og behovet for tilpasset opplæring, samt hvordan digitalisering kan forberede elever på fremtidens yrkeskompetanse og arbeidsmarked. Oppgavens teoretiske forankring bygger på forskning og teorier knyttet til digital kompetanse, tilpasset opplæring og læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Digitalisering har blitt en uunnværlig del av utdanning, og læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20) understreker at både elever og lærere må utvikle nødvendige digitale ferdigheter for å imøtekomme kravene i et stadig mer teknologisk arbeidsmarked. Teorien om tilpasset opplæring danner et viktig grunnlag, da digitale verktøy kan støtte variert og differensiert undervisning ved å imøtekomme elevenes varierende forutsetninger og behov. TPACK-modellen og PfDK fungerer som rammeverk for å integrere teknologi i undervisningen på en effektiv måte, mens rammeverket Competences of Vocational Teachers fokuserer på lærerne på yrkesfags spesifikke behov. Gjennom denne teoretiske forankringen belyses viktigheten av å styrke lærerne på yrkesfags digitale kompetanse for å møte fremtidens utdannings- og arbeidslivskrav. Funnene i denne oppgaven indikerer at digitale verktøy har et potensial til å tilrettelegge for variert og tilpasset opplæring innen yrkesfag, men dette avhenger i stor grad av lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Selv om noen lærere har tatt i bruk avanserte digitale verktøy som VR og 3D-modellering, sliter andre med å integrere enklere digitale hjelpemidler. Digital kompetanse er blitt en grunnleggende del av yrkesfag, der verktøy som CNC-maskiner og digitale styringssystemer spiller en sentral rolle. Men det oppstår en "digital kløft" der ikke alle elever får tilgang til den nødvendige opplæringen som kreves for å møte fremtidens arbeidsmarked. Lærerne som mestrer teknologien, bruker den til å skape mer relevant og yrkesrettet opplæring, som i sin tur forbereder elevene bedre på fremtidens arbeidsmarked. Samtidig møter mange lærere utfordringer med å implementere teknologien, noe som fører til ujevn tilpasning og varierende læringsutbytte blant elevene. Det fremtrer et tydelig behov for økt støtte, ressurser og opplæring for lærere, slik at de kan utnytte teknologiens muligheter fullt ut. Dette vil ikke bare bidra til å tette den «digitale kløften», men også sikre at alle elever får den nødvendige digitale kompetansen for å møte fremtidens krav i arbeidslivet. I konklusjonen legges det vekt på at teknologiens verdi ikke ligger i dens blotte tilstedeværelse alene, men i hvordan den brukes for å støtte pedagogisk praksis. Fremtiden krever at lærere rustes opp med nødvendig kompetanse, slik at de kan gi elevene relevant og fremtidsrettet opplæring. For å sikre yrkesfagenes relevans må det investeres i lærernes digitale kompetanse, og teknologien må integreres på en helhetlig måte for å støtte læring.