Reduksjon av automatisk opprettholdt problematferd ved bruk av differensiell forsterkning: en systematisk review

Abstract

Automatisk forsterkning skaper utfordringer for atferdsanalytisk behandling av problematferd ved at atferdens automatiske funksjoner gjør den vanskelig å kartlegge og manipulere. Når atferd som utfordrer kommer under kontroll av automatiske kontingenser blir det likevel avgjørende at denne atferden behandles for å forebygge fysiske skader på individet, dets omgivelser og for å forebygge stigmatisering, sosial utestengelse og fremme læring hos individet. Formålet med denne studien var å gjennomføre en systematisk litteraturgjennomgang av behandlingsmetoder for reduksjon av automatisk forsterket problematferd hos barn med autisme. Hensikten med gjennomgangen var å undersøke hvorvidt differensiell forsterkning benyttes i behandling av automatisk forsterket atferd, effekten av metodene både alene og i kombinasjon med andre atferdsanalytiske metoder og kvaliteten på studiene inkludert i gjennomgangen. Totalt 27 artikler som inneholdt 43 deltakere og 46 studier ble inkludert i denne gjennomgangen. Studiene ble analysert og kodet etter kategorier og studienes kvalitet ble vurdert i henhold til kvalitetsindikatorer fra Single Case Analysis and Review Framework (SCARF). Resultatene viste at en stor andel av studiene hadde positivt eller svakt positivt utfall når metoden ble implementert alene eller i kombinasjon med andre metoder. Funn fra studien antyder også at metodene kan være effektive på tvers av en rekke ulike atferdstopografier og muligens også andre diagnoser. Studien bærer preg av manglende forskning på feltet og anbefaling for videre forskning diskuteres. Nøkkelord: Automatisk forsterkning, differensiell forsterkning, autismespekterforstyrrelser, problematferd