Lek i barnehagen for barn med store motoriske funksjonshindringer: En intervju- og observasjonsstudie

Abstract

Hensikt: Studien undersøker hvordan fysioterapeuter og barnehageansatte bidrar til at barn med store motoriske funksjonshindringer får leke i barnehagen.

Design, materiale og metode: Studien har et kvalitativt design. Datamaterialet er innhentet gjennom intervju med fysioterapeuter og assistenter, samt observasjon av fysioterapibehandlinger og lek-situasjoner i barnehagen. Analysen er inspirert av fenomenologisk tematisk analyse med koblinger til lekteori og enaktiv teori.

Funn: Barn med store motoriske funksjonshindringer kan og vil leke. De voksne er opptatt av å fremme lek og samspill, men deres forståelse av lek, kropp og fysioterapi påvirker hvordan leken utspiller seg. Årvåkenhet, kreativitet og samhandling understøtter leken, mens praktiske gjøremål og regelstyring begrenser den. Tilrettelegging og tilpasning av leken til barnets kropp skaper rom for lek på barnets premisser.

Konklusjon: De voksne kan støtte barnets lek gjennom kreative tilrettelegginger og tilpasninger kombinert med oppmerksomhet og nysgjerrighet på barnets egen meningsskaping.