Forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre for ikke-medikamentell forebygging av delirium i intensivavdeling. Et kvalitetsarbeid
Abstract
Sammendrag:
Bakgrunn: Delirium er et hyppig og alvorlig problem for intensivpasienter, kjennetegnet av akutt forvirring, kognitive forstyrrelser og symptomer som desorientering og hallusinasjoner. Delirium rammer opptil 80 % av pasienter i intensivavdelingen og kan ha en negativ innvirkning på pasientens rehabilitering, noe som fører til lengre sykehusopphold og komplikasjoner. Nåværende forskning fraråder farmakologisk forebygging av delirium og anbefaler i stedet ikke-medikamentelle tiltak som intensivsykepleiere kan iverksette.Hensikt: Denne fagprosedyren har som mål å standardisere ikke-medikamentelle tiltak for forebygging av delirium i intensivavdelingen, spesielt rettet mot kritisk syke voksne ved Akershus Universitetssykehus. Hensikten er å styrke pasientsikkerheten og fremme bedring ved å sikre konsistent og kunnskapsbasert helsehjelp. I tillegg tar prosedyren sikte på å redusere uønsket variasjon i deliriumforebyggende praksis blant intensivsykepleiere.
Metode: Denne oppgaven benytter kvalitetsforbedring som tilnærming, basert på modellene til Konsmo et al. (2015) og Helsedirektoratet (2012). Et systematisk kunnskapssøk ble gjennomført ved bruk av PICO-rammeverk og Kunnskapspyramiden for å identifisere relevant forskning. Fagprosedyren ble evaluert for kvalitet og pålitelighet ved hjelp av verktøyet AGREE II.
Resultater: Arbeidet har resultert i et forslag til en fagprosedyre for intensivsykepleiere som integrerer forskningsbaserte funn, sykepleiererfaring og pasientkunnskap. Sentrale tiltak inkluderer realitetsorientering, sensoriske korrigeringer, fremming av positiv søvn og tidlig mobilisering for å forebygge delirium. Prosedyren er utformet for å være praktisk og tilpasningsdyktig innen intensivavdelingen.
Konklusjon: Denne standardiserte fagprosedyren gir intensivsykepleiere en konsekvent og kunnskapsbasert tilnærming til ikke-medikamentell forebygging av delirium. Ved å fokusere på implementering av forebyggende tiltak, har prosedyren potensial til å forbedre pasientsikkerheten og de totale behandlingsresultatene i intensivavdelingen.
Nøkkelord: Delirium, intensivpasient, forebygging, ikke-medikamentelle tiltak