"Når barnevernet banker på døren": en kvalitativ studie av foresattes opplevelser av å bli meldt til og være i kontakt med barnevernet.
Description
Full text not available
Abstract
I 2023 mottok barnevernet til sammen 52 413 bekymringsmeldinger, og 39 547 av disse ble undersøkt (SSB, 2024). Det er et betydelig antall foreldre som meldes til og undersøkes av barnevernet hvert eneste år. Formålet med denne studien har vært å få innsikt i hvordan de opplever å bli meldt til barnevernet. Problemstillinger lyder: Hvordan opplever foreldre å bli meldt til barnevernet og hvilke erfaringer har de fra kontakten med dem?
Studien benytter en kvalitativ metode og er forankret i en fenomenologisk tilnærming. Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire foresatte som har blitt meldt til barnevernet på ulike tidspunkt. Deres erfaringer, opplevelser og refleksjoner er i fokus for prosjektet. En tematisk analyse er brukt for å belyse deres opplevelser. Teoretisk baseres studien på Avishai Margalit sin forståelse av verdighet, ydmykelse og ære, samt Axel Honneth sin anerkjennelsesteori.
Studiens funn viser at kontakten med barnevernet er av vesentlig betydning for deres opplevelse av å bli meldt. De fleste foreldrene hadde tillit til barnevernet på meldingstidspunktet, men tilliten ble gradvis utfordret gjennom meldings- og undersøkelsesprosessen. Foreldrene opplevde at meldingen fikk konsekvenser for dem, i form av at meldingen førte med seg en undersøkelse som opplevdes belastende, stigmatiserende og ydmykende. Som en følge av kontakten med barnevernet opplevde foreldrene å være i en posisjon hvor de måtte bevise eller forhandle om hvem de er som foreldre og deltakere i samfunnet. Flere opplevde langvarige konsekvenser som psykiske belastninger eller frykt for stigmatisering fra medborgere. Fokus på tilpasset oppfølging til foreldre og en større samfunnstoleranse for å være i kontakt med barnevernet, kan være måter å ivareta foreldrenes behov og verdighet på.