«Hvilke utfordringer og ressurser ser ansatte i tverrfaglig spesialisert rusbehandling hos flerkulturelle pasienter, og hvordan kan disse forstås i lys av kulturell helsekapital?»
Abstract
Sammendrag
Bakgrunn og hensikt Forskning viser at flerkulturelle pasienter med rusutfordringer i mindre grad benytter seg av hjelpetilbud og spesialisthelsetjenesten en øvrig pasientgruppe. Videre møter mange på ulike utfordringer som hjelpetilbudet ikke klarer å møte på en tilstrekkelig måte. I denne studien undersøkes det hvilke utfordringer, samt ressurser ansatte ser hos flerkulturelle pasienter i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Funnene drøftes opp mot kulturell helsekapital, og det vises til hvordan ulik kapital kan spiller en rolle i rusfeltet. Hensikten med studien er å belyse de utfordringene flerkulturelle pasienter møter i rusbehandling, og hvordan strukturelle forhold i rusbehandling kan påvirke disse utfordringene.
Problemstilling «Hvilke utfordringer og ressurser ser ansatte i tverrfaglig spesialisert rusbehandling hos flerkulturelle pasienter, og hvordan kan disse forstås i lys av kulturell helsekapital?»
Metode I denne studien benyttes det en kvalitativ metode, med semistrukturerte intervjuer. Datamaterialet består av 11 intervjuer med ansatte på 6 ulike TSB institusjoner. Alle institusjonene er lokalisert på Sør-Øst landet, og driver med døgnbehandling. Den kvalitative metoden brukes for å utforske informantenes personlige erfaringer og gi detaljerte beskrivelser som kan besvare problemstillingen.
FunnI oppgaven adresseres flere temaer som er av betydning for flerkulturelle pasienter i rusbehandling. Det første temaet handler om språk og kommunikasjonsutfordringer. Funnene viser til at ansatte opplever at mange flerkulturelle strever med utfordringer knyttet til språk. Her trekkes det frem pasienter som i liten grad mestrer norsk, og dermed strever med å benytte seg av behandlingstilbudet. Videre trekkes det frem at enkelte flerkulturelle pasienter strever med det terapeutiske språket, samt å sette ord på indre følelser og prosesser. Dette kan påvirke hvor godt de klarer å dra nytte av behandlingstilbudet.Neste funn handler om familie og sosialt nettverk. Ansatte i rusbehandling fremhever støtte fra pårørende som alfa og omega for å lykkes med rusbehandling. Samtidig opplever flere ansatte at mange flerkulturelle pasienter ikke ønsker å involvere familie i behandlingen. Ønsket om å ikke involvere familien begrunnes ofte i at rus er for skambelagt, og at pasientene ikke vil at familien skal vite det. Videre viser oppgaven at religion kan være en viktig ressurs for mange flerkulturelle inn i rusbehandling. I rusbehandling tilrettelegges det for å utøve religion, samtidig brukes religion lite aktivt som en del av behandlingen. Dette kan innebære at institusjonene går glipp av en mulighet til å utnytte en viktig ressurs mange flerkulturelle besitter. Avslutningsvis drøftes det hvordan funnene indikerer at noen flerkulturelle pasienter har ulike forutsetninger, som kan resultere i begrenset kulturell helsekapital i rusbehandling. Det fremheves at dette ikke utelukkende handler om manglende kulturell og sosial kapital, men om ulik kulturell og sosial kapital og hvordan dette får utslag i kulturell helsekapital. Oppgaven understreker betydningen av bevissthet på rusfeltet for å anerkjenne ulike typer kulturell helsekapital, og tilpasse behandlingen deretter. Dette krever at ansatte regelmessig reflekterer over disse temaene, er oppmerksomme på sin egen maktutøvelse, og vurderer hvordan de møter flerkulturelle pasienter.