| dc.description.abstract | Masteroppgaven har sin bakgrunn i at sosialt arbeid i økende grad er yrker som skal dokumentere og begrunne de beslutninger og avgjørelser som tas. Et hvert forvaltningsorgan er lovpålagt å opplyse en sak så godt som mulig før eventuelle vedtak treffes, og denne informasjonen skal dokumenteres jf. forvaltningsloven (1967) § 17. For å belyse dette har jeg tatt utgangspunkt i fullstendig anonymiserte undersøkelsesrapporter som har sitt opphav i barneverntjenesten, dette ettersom at vurderinger og konklusjoner står helt sentralt i disse tekstene. Innenfor barnevernet har dokumentasjon fått økt oppmerksomhet etter Norge i 2019 ble felt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen, blant annet på grunnlag av mangelfull dokumentasjon. Etter dette tredde en ny barnevernlov i kraft i 2023 med en tydelig generell dokumentasjonsplikt. Med dette som bakgrunn vil jeg undersøke temaer som makt, skjønn og retorikk for å besvare problemstillingen: «Hvordan skrives barneverntjenestens vurderinger og konklusjoner i undersøkelsesrapporter frem, og hvilke språklige virkemidler anvendes for å autorisere barneverntjenestens vurderinger?»
Gjennom et vitenskapsteoretisk utgangspunkt i sosialkonstruksjonisme vil denne problemstillingen utforske hvordan språk kan skape en realitet gjennom tekst. For å analysere undersøkelsesrapportene og besvare problemstillingen har jeg skapt et analyseverktøy der det vil bli foretatt både en retorisk analyse og en argumentasjonsanalyse. Gjennom dette analyseverktøyet identifiseres det mønstre i det empiriske grunnlaget om hvordan vurderingene og konklusjonene er begrunnet, retoriske virkemidler for å gi teksten autoritet og hvordan maktdynamikk preger prosessen som helhet.
Noen av de sentrale funnene som oppgaven trekker frem er at undersøkelsesrapportenes vurderinger og konklusjoner er preget av henvisninger til barnevernfaglige perspektiver, jus og eksterne instanser. Blant språklige virkemidler som autoriserte barneverntjenestens vurderinger, var de retoriske appellene etos, patos og logos til stede i teksten og gjorde teksten overbevisende, samtidig som de ga teksten faglig tyngde.
Masteroppgaven har ikke til hensikt å uttale seg om avsenderens opprinnelige hensikt, men heller å belyse hvordan de forskjellige utdragene kan forstås og tolkes. Gjennom dette søker masteroppgaven å bidra til økt bevisstgjøring og faglige refleksjoner innenfor sosialt arbeid. | |