Spikking som metode for begynneropplæring i trearbeid
Description
Full text not available
Abstract
I denne masteroppgaven utforskes bruken av spikking som metode for begynneropplæring innen trearbeid i skolen. Valget av dette temaet var basert på mine egne positive opplevelser og erfaringer med spikking, som i hovedsak oppstod utenfor skolens undervisning. Med det utgangspunkt at spikking gjennomføres i liten grad i dagens skole, ønsket jeg å undersøke hva som kreves for å inkludere spikking i undervisning for de yngste barna, og hva slags positive sider dette har. Jeg utformet derfor problemstillingen:Hvordan kan spikking gjennomføres på en trygg og miljøbevisst måte og brukes i begynneropplæringen innenfor trearbeid i skolen, og hvilke gevinster kan det gi at barn driver med håndarbeid?Ved å gjennomføre deltakende observasjon med to førsteklasser, og å intervjue en lærer i kunst og håndverk, fikk jeg samlet empiriske data som sammen med egne erfaringer, teori om trearbeid og kroppslig- og sosial læring, dannet et grunnlag for å besvare min problemstilling. Av funnene som ble gjort knyttet til trygg gjennomføring av spikking, vektlegges spesielt elevgruppens størrelse kontra antall lærere, og lærerens håndverksfaglige, og pedagogiske kompetanse og kjennskap til sin elevgruppe og deres nivå. For at undervisningen skal øke elevenes miljøbevissthet kreves det at lærer tilrettelegger, og fokuserer på dette. Blant gevinstene ved å la barn drive med håndarbeid, og spikking, fremheves utviklingen av motoriske ferdigheter, motivasjon, mestringsfølelse og konsentrasjon. Selv om spikking kan være en krevende aktivitet, som innebærer en viss risiko, kan det ved å gjennomføres riktig, ha mange fordeler i barns begynneropplæring, og fungere som en inngang i trearbeid.