| dc.description.abstract | Begrepet «lesestrategier» har preget nyere norske læreplaner etter at norske elever scoret svakt på internasjonale lesetester på starten av 2000-tallet. Lesestrategier handler kort oppsummert om bevisste valg leseren tar for å bedre egen forståelse. Etter innføringen av begrepet i nyere norske læreplaner, har det oppstått en usikkerhet knyttet til hvor vidt kompetanse i lesestrategier skal anses som et selvstendig didaktisk mål, eller om strategiene er verktøy i arbeid med andre mål.
I denne oppgaven har jeg undersøkt hvilke lesestrategier som prioriteres i to nyere norske læreverk som knytter seg til fagfornyelsen og gjeldende læreplan for norskfaget per 2024, samt utforsket hvordan vi kan forstå disse prioriteringene. De aktuelle læreverkene er Fabel 7 fra Aschehoug forlag og Norsk 7 fra Cappelen Damm forlag. I begge læreverkene fant jeg både implisitte og eksplisitte forekomster av formuleringer som på ulike måter legger opp til at elevene skal få øve seg på å ta i bruk lesestrategier, og på den måten trene opp sin metabevissthet. Norsk 7 legger tilsynelatende i større grad opp til at denne treningen skjer gjennom lærers modellering, der Fabel 7 er mer eksplisitte i sine formuleringer i elevbøkene. Læreverkene prioriterer nokså likt i overordnet perspektiv, men skiller seg fra hverandre i prioriteringer av spesifikke lesestrategier. | |