| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Ved Oslo universitetssykehus (OUS) behandles rundt 600 pasienter årlig
for prostatakreft med kurativ ekstern strålebehandling ved bruk av Volumetrisk modulert bue-
terapi (VMAT). Planleggingen skjer individuelt med manuell invers doseplanlegging, som kan
være tid krevende. Studien undersøker om mer automatiserte doseplanleggingsmetoder, basert
på maskinlæring og et doseplanleggingsskript, kan erstatte manuell invers doseplanlegging for
kurativ ekstern strålebehandling av prostatakreft ved OUS.
Metode: Dette er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie som inkluderer 15 pasienter med
lokalisert prostatakreft behandlet ved OUS (2022-2023), med moderat hypofraksjonert
strålebehandling (3,0 Gy x 20 til prostata og 2,4 Gy x 20 til vesikler med simultan integrert
boost (SIB)) (klinisk-plan). Automatiserte doseplaner ble generert med en
maskinlæringsmodell fra RaySearch Laboratories (ML-plan), og et doseplanleggingsskript fra
St. Olavs hospital tilpasset OUS sine protokoller (skript-plan). I den kvantitative analysen ble
doseplanparametere som dose-volum histogram (DVH)-krav, konformitetsindeks (CI), og
monitorenheter (MU) sammenlignet mellom automatiserte og klinisk gitte planer. Statistiske
tester som Friedman-test og Wilcoxon´s signed-rank test med Bonferroni-korreksjon ble
anvendt for statistisk testing av forskjeller mellom metodene. Den kvalitative analysen
inkluderte en blindtest for fem pasienter der lege, fysiker og stråleterapeut valgte den beste
planen. Dosimetrisk kvalitetskontroll (QA) inkluderte sekundær doseberegning og EPID-
dosimetri, ble utført med SunNuclear Corporation (SNC)-verktøy: DoseCHECK og Fraction 0.
Resultat: Automatiserte planer oppfylte de fleste kliniske målene til målvolumene, men klinisk-
plan ga generelt høyest dose til målvolum med større variasjon. Skript-plan leverte generelt
lavere doser til risikoorganer med mindre variasjon, og hadde signifikant høyere CI og MU enn
de andre metodene. Automatiserte metoder reduserte planleggingstiden betydelig til 9-13
minutter sammenlignet med 1-8 timer for klinisk-plan. I blindtesten ble skript-plan foretrukket
i ett av fem tilfeller og klinisk-plan i to. Deltakerne vurderte også forskjellene mellom noen av
planene som små. Pasientspesifikk (QA) viste tilfredsstillende resultater for alle planene.
Konklusjon: Automatisert doseplanlegging for prostatakreft, spesielt skriptet, gir høyre
konformitet og lavere dose til OAR, med betydelig kortere planleggingstid. Ytterligere
optimalisering kan løse gjenværende utfordringer og muliggjøre teknologiens implementering
i klinisk praksis. | |
