Instapoetry as a post-digital phenomenon - The infrastructural effects of platformization on contemporary pop poetry

Abstract

This article-based dissertation investigates the cultural phenomenon of instapoetry as platformized pop poetry. This involves investigating exactly how and in what way instapoetry is bound to the digital social media platform Instagram by approaching the platform as a media ecology for instapoetry, as well as how it is interlocking, overlapping, and interacting with other media ecologies. This provides an opportunity to study both the effects of the platform’s infrastructure and the platform as infrastructure. The study applies a mixed methods digital humanities approach to answer the main research question: How can we understand instapoetry as a post-digital cultural phenomenon? Instapoetry is situated in the post-digital. Platformization is a particular articulation of the postdigital, and much research has gone into investigating the platformization of contemporary cultural production. At the same time, the distributional turn in the humanities, an infrastructuralist and materialist re-orientation in the study of the storage, transmission, and interpretation of culture, has shown the need to account for the effects which media infrastructures, as they are what position and shape agents, objects and processes in media ecosystems of cultural production. Supported by an extensive data collection of Scandinavian instapoetry in the form of ca. 35 000 Instagram posts and their metadata, the dissertation provides a new entry point into the phenomenon. The first article of the dissertation analyses the materials found in the tagged platform archives of the well-known Norwegian instapoet Trygve Skaug. In accounting for how instapoetry is bound to Instagram, the article contributes with a conceptualization of the post-digital distribution process of instapoetry as a defining trait of how instapoetry moves on, off, and through the platform. The article contributes by outlining a particular genre of instapoetry: the instalyric. This is a lyric made for the type of repetition activated by the distributional processes of Instagram. The second article, co-written with Dr. Eleonora Ravizza, concerns curation, canonization, and access to data. We argue that algorithmic curation on social media platforms makes specific works more visible than others by a different selection process than what is the case for literature and other types of art in other cultural ecosystems. This influences the choice of objects to study. We argue that a fruitful way to bypass this is to collect and investigate large data sets. However, when this is stopped by the platform companies, this has severe implications for studying phenomena that exist digitally on these platforms. The third article is an exploration of the phenomenon through the extensive collected data collection scraped from Instagram. Here, aggregated patterns are made manifest, and a visual network analysis of a hashtag co-occurrence network provides knowledge on topics and themes, as well as where instapoetry exists on Instagram. The findings from this article provide a basis for the selection of the instapoet accounts examined in the fourth article. The fourth article investigates the platformed practices related to instapoetry by asking when a poet is an instapoet. Socio-technical processes are investigated to provide a basis for understanding what platformed relations exist between the poet, platform, and audience. The article argues for understanding the instapoet as a specific role a poet can have that goes beyond using Instagram as a marketing tool and instead place it in closer connection with platformed participatory culture. Combined, the articles demonstrate that instapoetry is a particular articulation of the post-digital in the form of platformized poetry. The different articulations of platform dependency and platform specificity that come with being platformized are used to develop a theorization of instapoetry as pop poetry, which relies on Instagram for distribution and circulation. This dissertation contributes to the study of contemporary pop poetry and to the important field of culture organization, where the study of how something is organized also means accounting for how it shapes what it organizes.

Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker det kulturelle fenomenet instapoesi som plattformbasert poplyrikk. Dette innebærer å undersøke hvordan og på hvilken måte instapoesi er bundet til den digitale sosiale medieplattformen Instagram, ved en tilnærming til plattformen som en medieøkologi for instapoesi, samt hvordan den er sammenfletter, overlapper og interagerer med andre medieøkologier. Dette gir en mulighet til å studere både effektene av plattformens infrastruktur og plattformen som en infrastruktur. Studien anvender en blandede metoder fra digital humaniora for å besvare forskningsspørsmålet: Hvordan kan vi forstå instapoesi som et post-digitalt kulturelt fenomen? Instapoesi er situert i det post-digitale. Plattformisering er en spesiell artikulasjon av det postdigitale, og mye forskning har blitt viet til å undersøke plattformiseringen av kontemporær kulturskaping. Samtidig har den distribusjonelle vendingen innen humaniora, en infrastrukturalistisk og materialistisk nyorientering i studiet av lagring, overføring og tolkning av kultur, vist behovet for et fokus på effektene som medieinfrastrukturer har, ettersom de posisjonerer og former aktører, objekter og prosesser i medieøkosystemene for kulturskaping. Støttet av en omfattende datainnsamling av skandinavisk instapoesi i form av ca. 35 000 Instagramposter og postenes metadata, bidrar avhandlingen med en ny inngang til fenomenet. Den første artikkelen i avhandlingen analyserer innholdet plattformarkivene med tagget materiale tilknyttet den kjente norske instapoeten Trygve Skaug. Ved å redegjøre for på hvilken måte instapoesi er bundet til Instagram, bidrar artikkelen med en konseptualisering av den post-digitale distribusjonsprosessen til instapoesi som et definerende trekk for hvordan instapoesi beveger seg på, utenfor og gjennom plattformen. Artikkelen bidrar også med å skissere opp en sjanger av instapoesi: instalyrikken. Dette er lyrikk laget for den typen repetisjon som aktiveres av distribusjonsprosessene på Instagram. Den andre artikkelen, skrevet sammen med Dr. Eleonora Ravizza, handler om kuratering, kanonisering og tilgang til data. Vi argumenterer for at algoritmisk kuratering på sosiale medieplattformer gjør spesifikke verk mer synlige enn andre gjennom en annen utvelgelsesprosess enn det som er tilfelle for litteratur og andre typer kunst i andre kulturelle økosystemer. Dette påvirker også hva vi studerer som forskere. Vi argumenterer for at en fruktbar måte å omgå dette på er å samle inn og undersøke store datasett. Når denne type forskningspraksis blir stoppet av plattformselskapene, har det alvorlige implikasjoner for studiet av fenomener som eksisterer digitalt på disse plattformene. Den tredje artikkelen er en utforskning av fenomenet gjennom det store datasettet av instapoesi samlet inn fra Instagram. Utforskningen etablere flere aggregerte mønstre for fenomenets utfoldelse, og en visuell nettverksanalyse av emneknaggenes samforekomster ga kunnskap om temaer og emner, samt hvor instapoesien eksisterer på Instagram. Funnene fra denne artikkelen utgjorde videre grunnlaget for utvelgelsen av instapoet-kontoene som be undersøkt i den fjerde artikkelen. Den fjerde artikkelen undersøker plattformpraksisene knyttet til instapoesi ved å spørre når en poet er en instapoet. Sosiotekniske prosesser ble undersøkt for å gi innsikt i hvilke plattformiserte relasjoner som eksisterer mellom poetene, plattformen og publikum. Artikkelen argumenterer for å forstå instapoeten som en spesifikk rolle en poet kan inneha, som går utover det å bruke Instagram som et markedsføringsverktøy, og i stedet plasserer det i nærmere forbindelse med plattformbasert deltakelseskultur. Samlet viser artiklene at instapoesi er en spesiell artikulasjon av det post-digitale i form av å være et plattformisert lyrikkfenomen. De forskjellige artikulasjonene av plattformavhengighet og plattformspesifisitet som følger med det å være plattformisert, brukes til å teorisere instapoesi som poplyrikk avhengig av Instagram for distribusjon og sirkulasjon. Denne avhandlingen bidrar til studiet av moderne poplyrikk og til det viktige feltet kulturorganisasjon, hvor studiet av hvordan noe er organisert også innebærer å redegjøre for hvordan det former det det organiserer.