Social technologies and social relationships - The moral implications of using technologies to stay connected

Abstract

In this thesis, I discuss moral issues that arise when social relationships intersect with social technologies. Drawing on a wide range of perspectives from philosophy, ethics, and empirical observations, I identify and address three key issues in contemporary technology ethics. In the first article, I discuss the nature and value of “remote collegial relationships”, meaning relationships between colleagues who only interact on social media. I argue that we do not have a clear philosophical understanding of what such relationships are, and even less about what will happen to them as people begin to work remotely. By drawing on the literature on friendship, collegial relationships, and so-called “online friendship”, I provide an original account of what collegial relationships are and claim that remote work will negatively impact what I call “collegial friendships”. In the second article, I discuss the moral implications of Personal AI, a type of AI companion engineered to replicate the emotional attitudes of the user. I distinguish Personal AI from other types of AI companions and argue that it generates unique moral issues related to the role of emotions in companionships. Specifically, I argue that the emotional mirroring of Personal AI leads to what I call “emotional bubbles”, which are problematic because they undermine the way moral values – in particular shared moral values – are disclosed by our emotions. In the third article, I use the emergence of surveillance culture – a culture where people observe one another without consent – as a starting point for interrogating received conceptions about the value of privacy. Two common views suggest that privacy is valuable because it is necessary for autonomy and diverse social relationships, yet, this does not appear to hold true for those who participate in surveillance culture. I argue that these common views fail because they do not consider the relevance of abuse concerns for explaining why privacy is a condition for autonomy and diverse social relationships. The articles are written in an accessible language meant to appeal to both philosophers and non-philosophers.

I denne avhandlingen diskuterer jeg problemstillinger som oppstår i krysningen mellom sosiale relasjoner og sosiale teknologier. Med utgangspunkt i et bredt spekter av perspektiver fra filosofi, etikk, og empiriske observasjoner identifiserer og adresserer jeg tre viktige spørsmål i dagens teknologietikk. I den første artikkelen diskuterer jeg naturen og verdien av avstandsbaserte kollegiale relasjoner, relasjoner hvor kolleger bare kan samhandle på sosiale medier. Jeg argumenterer for at vi ikke har en klar filosofisk forståelse av hva slike relasjoner er, og enda mindre om hva som vil skje med dem når folk velger å jobbe hjemmefra. Med utgangspunkt i litteraturen om kollegiale relasjoner, vennskap, og såkalte «nettvennskap» gir jeg en ny forklaring av hva kollegiale relasjoner er og hevder at avstandsarbeid vil ha en negativ effekt på det jeg kaller «kollegialt vennskap». I den andre artikkelen diskuterer jeg de moralske implikasjonene av Personlig KI (Personal AI), en type KI-partner som er designet for å speile de emosjonelle holdningene til brukeren. Jeg skiller Personlig KI fra andre KI-partnere og argumenterer for at den gir opphav til unike moralske spørsmål knyttet til rollen til følelser i partnerskap. Spesifikt argumenterer jeg for at den emosjonelle speilingen til Personlig KI fører til det jeg kaller «emosjonelle bobler», som er problematiske fordi de undergraver måten moralske verdier, spesielt delte moralske verdier, knyttes til følelser. I den tredje artikkelen tar jeg utgangspunkt i overvåkningskultur – en kultur hvor folk innhenter informasjons om hverandre uten samtykke – for å undersøke andre filosofers syn på hvorfor personvern er verdifullt. To vanlige syn er at personvern er nødvendig for autonomi og mangfoldige sosiale relasjoner, men paradoksalt nok ser ikke dette ut til å gjelde for folk som deltar i overvåkningskultur. Jeg argumenterer for at der disse synene tar feil er at de ikke tar høyde for at skadepotensiale er en del av forklaringen på hvorfor personvern er nødvendig for autonomi og blomstrende sosiale relasjoner. Artiklene er skrevet i et tilgjengelig språk som er ment å gjøre dem interessante for både filosofer og ikke-filosofer.