Forekomst og utvikling i bruk av episiotomi ved norske fødeinstitusjoner

Abstract

Sammendrag

Tittel: Forekomst og utvikling i bruk av episiotomi ved norske fødeinstitusjoner

Hensikt: Beskrive forekomst og utvikling i bruk av episiotomi i norske fødeinstitusjoner gjennom fem ulike tidsperioder fra år 2000 til 2022

Problemstilling: Hvordan er forekomst og utvikling i bruk av episiotomi ved norske fødeinstitusjoner i Robson-gruppe 1 i perioden 2000 til 2022?

Metode: En deskriptiv tverrsnittstudie med data fra Medisinsk fødselsregister. Studien inkluderer 301 889 kvinner i Robson-gruppe 1. Denne gruppen defineres som førstegangsfødende med ett barn i hodeleie til termin, over 37 uker og med en spontan fødselsstart. Data er samlet fra perioden 2000 til 2022, hvor Robson-gruppe 1 utgjorde 22,4% av den samlede fødepopulasjonen i studiens undersøkte tidsperiode. Totalt 19 fødeinstitusjoner er inkludert, fordelt på 14 kvinneklinikker og fem fødeavdelinger. Univariate analyser er benyttet for å besvare oppgavens problemstilling.

Resultater: Bruken av episiotomi observeres å være en økende trend ved norske fødeinstitusjoner over 22 år, med høyeste forekomst registrert fra 2020 til 2022 på 32,8%. Dette tilsvarer at én av tre kvinner i Robson-gruppe 1 får en episiotomi under fødsel. Det er tydelige lokale variasjoner i praksis, både innad i fødeinstitusjonene og mellom tidsperiodene.

Konklusjon: En økende trend i bruk av episiotomi blant kvinner i Robson-gruppe 1 ved norske fødeinstitusjoner har blitt observert over en periode på 22 år, samtidig som antall fødsler i denne gruppen har gått ned. Resultatene viser ingen betydelig forskjell i bruk av episiotomi mellom større og mindre fødeinstitusjoner.

Nøkkelord: Episiotomi, OASIS, Keisersnitt, Operative vaginale forløsninger, Medikalisering, Tverrsnittstudie, Variasjoner, Utvikling, Forekomst