Utbrenthet og sekundærtraumatisering blant barnevernsarbeidere: En mixed methods- studie om risikofaktorer, symptomer og tiltak

Abstract

Sammendrag Hensikt: Studien har som mål å frembringe kunnskap om risikofaktorer og forekomst av symptomer på utbrenthet og sekundærtraumatisering blant ansatte i kommunale barneverntjenester i Norge, og undersøke effektive tiltak for å beskytte barnevernsarbeiderne mot psykiske belastninger.

Problemstilling: "Hvilke risikofaktorer og symptomer på utbrenthet og sekundærtraumatiseringer erfarer barnevernsarbeidere, og hvilke organisatoriske og individuelle tiltak kan bidra til å forebygge disse tilstandene?" Studien adresserer også to underliggende forskningsspørsmål om sammenhengen mellom utbrenthet og sekundærtraumatisering, samt symptomforekomsten blant barnevernsarbeidere.

Metode: En mixed methods-tilnærming ble benyttet, der både kvalitative og kvantitative data ble samlet, analysert og tolket. Kvalitative data ble innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer, mens kvantitative data ble innsamlet ved hjelp av et prekodet spørreskjema, Professional Quality of Life Scale (ProQOL), som måler compassion satisfaction, sekundærtraumatisk stress og utbrenthet.

Funn: Studien identifiserer flere risikofaktorer for utbrenthet og sekundærtraumatisering, inkludert høy arbeidsrelatert belastning og tidspress, negative følelsesmessige belastninger, samt intens ansvarsfølelse og ensomhet i jobben. Kvantitative funn indikerte lave til moderate skårer på utbrenthet og sekundærtraumatisering, men også en tilfredsstillende grad av jobbtilfredshet. Dette antyder at selv om barnevernsarbeidere opplever stress og belastninger i sin arbeidshverdag som kan føre til utbrenthet og sekundærtraumatisering, finnes det også beskyttende faktorer, som jobbtilfredshet, som kan motvirke disse tilstandene.

Konklusjon: Studien konkluderer med at det er viktig å identifisere risikofaktorer og symptomer for utbrenthet og sekundærtraumatisering for å sikre effektive tiltak som bedrer psykisk helse og arbeidsevne blant barnevernsarbeidere. Det er behov for mer forskning for å utvikle og evaluere tiltak som kan minske arbeidspresset og forsterke støtten til barnevernsarbeidere og dermed bidra til et bedre psykososialt arbeidsmiljø. Studien understreker betydningen av en kombinasjon av både individuelle og organisatoriske tiltak for å forebygge utbrenthet og sekundærtraumatisering. Forslagene inkluderer organisatoriske tiltak som etablering av sikkerhetsrutiner, fokus på å fremme jobbtilfredshet, bemanningsnorm og gruppeveiledning. På individnivå kan tiltak inkludere deltagelse i stressmestringskurs, utvikling av selvreguleringsferdigheter og praktisering av oppmerksomt nærvær.