Å tilpasse seg livet med dyp hjernestimulering: metasyntese av erfaringer fra personer med parkinsons sykdom

Abstract

Tittel: Å tilpasse seg livet med dyp hjernestimulering: metasyntese av erfaringer fra personer med parkinsons sykdom. Bakgrunn: Pasienter med parkinsons sykdom (PS) kan behandles med dyp hjernestimulering (DBS) for å lindre motoriske symptomer. Det finnes ingen veiledende behandlingsplan for hvordan sykepleiere skal følge opp disse pasientene. For å lære mer om hva pasientene trenger, må vi søke dybdekunnskap om deres erfaringer og behov når de tilpasser seg livet med DBS. Studiens problemstilling: hvordan erfarer og tilpasser personer med Parkisnons sykdom seg behandling med dyp hjernestimulering? Hensikt: Målet med studien er å få økt kunnskap om hvordan pasienter med PS erfarer og tilpasser seg livet med DBS-behandling. Studiens sekundærmål er å bruke denne innsikten til å indentifisere mulige behov hos pasientene. Metode: Analyse og syntese av funn blir utført ved hjelp av de syv trinnene for metasyntese fra Noblit & Hares meta-etnografiske metode fra 1988. Funn: Analysen identifiserte følgende hovedtemaer; Å gjenvinne kontroll –fra hjelpetrengende til selvstendig, Å bli annerledes etter DBS – en pris å betale, Sosiale relasjoner endres med DBS – tilbake til samfunnet og Fra mirakel til skuffelse – DBS er ingen kur. En konseptuell modell ble utviklet for å vise en overordnet forståelse av hva pasientene med PS går gjennom når de tilpasser seg livet med DBS-behandling. Den omfatter de fire hovedtemaenes gjensidige påvirkning på hverandre og på tilpasningen, og inkluderer identifiserte behov hos pasientgruppen. Konklusjon: Modellen kan brukes som kunnskapsgrunnlag for å utarbeide evidensbaserte veiledere for sykepleiefaglig oppfølging av pasientgruppen, eller som et verktøy for sykepleiere til å kartlegge mulige behov for oppfølging pasientene kan ha.