Psykomotorisk fysioterapi ved spiseforstyrrelser hos ungdom - et terapeut perspektiv fra førstelinjetjenesten

Abstract

Bakgrunn: Spiseforstyrrelser ansees som et av de hurtigst voksende folkehelseproblem i Norge i dag. Regjeringen vedtok en ny opptrappingsplan innen psykisk helse i 2023 (Meld. St. 23(2023-2033)). Her vektlegges helsefremmende- og forebyggende tiltak, samt tiltak på lavest mulig nivå for å redusere forekomst og sikre tidlig hjelp. Forskning innen psykomotorisk fysioterapi og spiseforstyrrelser, spesielt rettet mot barn, er begrenset. Hensikt: Formålet med prosjektet er økt kunnskap om hva psykomotorisk fysioterapi kan bidra med i behandling av ungdom med spiseforstyrrelser. Studiet utforsker psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med bruk av Norsk psykomotorisk fysioterapi metode (NPMF) i behandling av pasienter i alderen 13-19 år i førstelinjetjenesten. Studiet etterspør hvilke elementer terapeutene vektlegger og anser som viktig for å oppnå bedring. Metode: Jeg benyttet kvalitative dybdeintervjuer. Utvalget består av fire fysioterapeuter med spesialistkompetanse innen psykomotorisk fysioterapi som har klinisk erfaring med aktuell pasientgruppe i førstelinjetjenesten. Datamaterialet er analysert ved å benytte tematisk analyse etter Braun & Clark (2006). Det teoretiske rammeverket for studiet tar utgangspunkt i teori om kroppsfenomenologi, psykomotorisk fysioterapi, og i Leders bedringsstrategier (Leder, 2024). Resultat: Terapeutene beskriver ungdom med spiseforstyrrelser som ordknappe, de sliter med kroppslig uro, spenninger og manglende kroppskontakt. Behandlingen fokuserer på relasjonsbygging, kroppskontakt og berøring i samhandling med terapeut. For å oppnå bedring framhever terapeutene motivasjon og å våge og være i kontakt med kroppen. Terapeutene anser helhetlig og tverrfaglig behandling som avgjørende for bedring. Konklusjon: Den kroppslige tilnærmingen bedrer ungdommenes evne til å være i kontakt med egen kropp. I samhandling med terapeutene brukes elementer av NPMF i samsvar med Leders bedringsstrategier «accepting», «listening» og «befriending», for å øke ungdommenes kroppskontakt og derigjennom kontakt med egne følelser. Psykomotorisk fysioterapi fremstår som et viktig tilskudd i en tverrfaglig behandling for å oppnå bedring. Dette er i tråd med tidligere studier. Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, ungdom, spiseforstyrrelser, kroppslig tilnærming, bedring, førstelinjetjenesten, tverrfagligbehandling