Tilgjengelig gjennom kropp- å skape et felles prosjekt

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Innvandrere som har bodd i Norge i mer enn ti år, utvikler dårligere helse enn majoritetsbefolkningen. Kvinner med innvandrerbakgrunn fra Midtøsten er en sammensatt gruppe og kan være en utsatt gruppe for sammensatte plager- og lidelser. NOU` en Den store forskjellen fra 2023 belyser hvordan sykdommer som rammer kvinner i størst grad som muskel- og skjelettsykdommer har lav status, og kan føre til nedprioritering i helsesektoren. Pasientgruppen er ofte gjennom en rekke ulike behandlingsformer og henvises ofte til psykomotorisk fysioterapi grunnet sammensatte plager. Problemstilling: Hvilke erfaringer har psykomotoriske fysioterapeuter i behandlingsrommet i møte med voksne kvinner med muskel- og skjelettplager med innvandrerbakgrunn fra Midtøsten? Metode: En kvalitativ tilnærming gjennom semistrukturerte intervjuer har blitt brukt, forankret i en fenomenologisk kunnskapstradisjon. Dataene er samlet inn gjennom intervju av seks psykomotoriske fysioterapeuter med erfaring innen behandling av kvinner over 25 år med muskel- og skjelettplager med innvandrerbakgrunn fra Midtøsten. Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk analyse, og funn er videre drøftet i lys av Den terapeutiske alliansen og Kroppsfenomenologien. Resultater: Funn viser utfordringer med å oppnå en terapeutisk allianse i møte med pasientgruppen. Utfordringene omtales i sammenheng med utfordringer med å skape en felles forståelse av oppgaver og mål, og å videre skape et felles prosjekt. Pasientedukasjon og involvering av pasienten i behandling vektlegges for å skape forståelse for tilnærmingen. Mangelen på en felles forståelse kan føre til en følelse av maktesløshet for terapeutene. Videre belyser funn hvordan en god relasjon mellom terapeut og pasient oppnås og vektlegges. En kroppslig tilnærming med berøring som et verktøy erfares som meningsfylt, og som en riktig tilnærming for å nå inn med kunnskap og for å skape en god relasjon. Konklusjon: Samtlige informanter erfarer utfordringer med å oppnå en terapeutisk allianse i behandling av kvinner med muskel- og skjelettplager med innvandrerbakgrunn fra Midtøsten. Hovedutfordringen erfares ved å skape et felles prosjekt med en felles forståelse av oppgaver og mål i behandling. Berøring i behandling erfares likevel som et virkningsfullt verktøy som resulterer i økt forståelse og oppnåelse av en god relasjon. Nøkkelord:Norsk psykomotorisk fysioterapi, Migrasjonshelse, Kvinnehelse, Muskel- og skjelettplager, Den terapeutiske alliansen, Kroppsfenomenologi, Berøring