Mental disorders among young migrant and non-migrant women in Norway. Risk factors for and consequences of mental disorders across the life course

Abstract

Background: An increasing number of individuals live with a mental disorder, yet not everyone has the same risk of developing one. Studies indicate that young women as well as migrants may be at particular risk. Thus, being a young woman and a migrant may result in a double burden. Despite this, knowledge of the differences in risk factors for, and consequences of, mental disorders between women with and without migrant background is limited.

Aim: This thesis aims to shed light on whether potential risk factors such as persistent low parental income (PLI) and early marriage are associated with mental disorders. Additionally, the thesis examines whether mental disorders are associated with uppersecondary school completion and income. Uniquely, in this thesis, I focus on whether these associations vary between women with and without migrant background.

Materials and methods: This thesis builds on data extracted from five national registries. Outpatient mental healthcare (OPMH) service use is applied as a proxy for mental disorder. Data were analysed by use of descriptive statistics and various regression analyses, depending on the research question of interest. Differences in the associations of interest between migrant and non-migrant women were analysed by inclusion of an interaction term between the exposure variable and migrant background. Four independent studies, focusing on different stages of the life course, constitute the foundation of this thesis.

Results: The findings indicated that PLI is a risk factor for mental disorder for young nonmigrants, but it does not appear to be a risk factor for young migrants. Furthermore, although early marriage may increase the odds of mental disorder compared to on-time marriage, the differences are attributed to poorer educational attainment among those who marry early rather than the timing of marriage. No differences between migrant and non-migrant women were found, thus, migrant background plays a limited role in the association between marital timing and mental disorder. Further, mental disorders were found to be associated with lower probability of upper-secondary school completion and loss of income regardless of migrant background. However, some groups such as majority and descendant women are more adversely affected by mental disorder in terms of both school completion and income loss, while women from Eastern Europe appear less affected.

Conclusions: Mental disorders, defined by OPMH service use, can negatively influence young women's lives, regardless of their migrant background. However, there are significant differences between young non-migrants and some groups of migrants. These findings could indicate that some migrant groups may be more resilient both in terms of exposure to potential risk factors for, but also to the negative consequences of, mental disorders. Yet, based on existing knowledge regarding the barriers to care faced by migrants, the results could alternatively indicate that the application of OPMH service use is a poorer proxy of mental disorder for migrants than for non-migrants. Future research should therefore aim to investigate the mechanisms behind the rather weak association between PLI and mental disorder, or less adverse consequences of mental disorders among some migrant groups. Further, it is important to prevent mental disorders during vulnerable life stages to hinder the negative consequences on the accumulation of socioeconomic resources. When already affected by mental disorders, young women should be supported to stay in and complete their education and enter or remain in the workforce. This is important as disruption of education or loss of income may influence future dependency on social welfare services and other health outcomes, as well as contribute to maintaining or even increasing inequality in the society.

Bakgrunn: Et økende antall individer lever med en psykisk lidelse. Risikoen for å utvikle en psykisk lidelse er likevel ikke lik for alle, og studier viser at unge kvinner og innvandrere kan være spesielt utsatt. Dermed kan det å være en ung kvinne og samtidig være innvandrer utgjøre en dobbel byrde. Det finnes imidlertid begrenset kunnskap om hvorvidt risikofaktorer for, og konsekvenser av, psykiske lidelser påvirker kvinner med og uten innvandrerbakgrunn ulikt.

Formål: Denne avhandlingen har som formål å utforske sammenhengen mellom potensielle risikofaktorer som vedvarende lav foreldreinntekt (VLI) i barndom eller tidlig ekteskap og psykiske lidelser. I tillegg undersøker avhandlingen om det finnes en sammenheng mellom psykiske lidelser og akkumulering av sosioøkonomiske ressurser som fullføring av videregående skole og inntekt. Et spesielt fokus rettes mot hvorvidt disse sammenhengene varierer mellom kvinner med og uten innvandrerbakgrunn.

Data og metoder: Avhandlingen bygger på data hentet fra fem nasjonale registre. Individets bruk av distriktspsykiatriske senter (DPS) brukes som et mål på om vedkommende har en psykisk lidelse. Data ble analysert ved bruk av deskriptiv statistikk og ulike regresjonsanalyser, avhengig av forskningsspørsmålet av interesse. Interaksjonsledd mellom innvandrerbakgrunn og eksponeringsfaktor ble inkludert for å undersøke forskjeller i assosiasjoner mellom kvinner med og uten innvandrerbakgrunn. Fire uavhengige studier, med fokus på ulike stadier i livsløpet, utgjør grunnlaget for denne avhandlingen.

Resultater: Resultatene indikerte at VLI er en risikofaktor for psykiske lidelser blant unge uten innvandrerbakgrunn, men ikke for unge innvandrere. Resultatene viser videre at tidlig ekteskap er assosiert med høyere odds for psykiske lidelser, sett opp mot de som gifter seg senere. Likevel synes de observerte forskjellene i psykiske lidelser å tilskrives lavere utdanning blant de som gifter seg tidlig heller enn tidspunkt for ekteskapet. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom kvinner med og uten innvandrerbakgrunn, derfor ser det ut til at innvandrerbakgrunn spiller en begrenset rolle i assosiasjonen mellom tidspunktet for ekteskapsinngåelse og psykiske lidelser. Psykiske lidelser ble videre funnet å være assosiert med lavere odds for å fullføre videregående skole, samt tap av inntekt, uavhengig av innvandrerbakgrunn. Noen grupper, som majoritetskvinner og etterkommere av innvandrere, ser imidlertid ut til å være mer berørt av psykiske lidelser både når det gjelder utdanningsoppnåelse og inntektstap, mens kvinner fra Øst-Europa fremstår som mindre berørt.

Konklusjon: Psykiske lidelser, definert gjennom bruk av DPS, kan negativt påvirke unge kvinners liv, uavhengig av deres innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom unge ikke-innvandrere og enkelte grupper innvandrere. Funn i denne avhandlingen tyder på at noen innvandrergrupper kan være mer motstandsdyktige både med tanke på mulige risikofaktorer for, og negative konsekvenser av, psykiske lidelser. Basert på den eksisterende kunnskapen om barrierer for helsetjenestebruk som innvandrere står overfor, kan resultatene alternativt indikere at bruk av DPS er et dårligere mål for psykiske lidelser for innvandrere enn for ikke-innvandrere. Fremtidig forskning bør derfor ha som mål å undersøke mekanismer bak den svakere assosiasjonen mellom VLI og psykiske lidelser eller mindre negative konsekvenser av psykiske lidelser blant enkelte innvandrergrupper. Videre kan forebygging av psykiske lidelser i sårbare livsfaser bidra til å forhindre negative sosioøkonomiske utfall som kan forplante seg senere i livet. Unge kvinner som allerede er rammet av psykiske lidelser bør støttes slik at de forblir i og fullfører utdanning, samt at de kan bli en del av eller forbli i arbeidsmarkedet. Dette er av stor betydning ettersom frafall fra utdanning eller tap av inntekt kan påvirke fremtidig avhengighet av sosiale velferdstjenester, andre helseutfall, samt bidra til å opprettholde eller til og med øke ulikhet i samfunnet.