Fritidslesing på sjette trinn - Hva motiverer elevene som leser mest?

Abstract

Fritidslesing bidrar til leseferdighet, men norske skoleelever leser mindre enn før. Denne artikkelen er basert på intervjuer med elever som leser mer enn klassekameratene sine. Vi undersøkte hva som motiverte disse elevene til å lese. Hensikten var å få mer kunnskap om hvilke motivasjonsfremmende tiltak skolen bør satse på. Åtte jenter og ni gutter på sjette trinn på åtte skoler i Oslo-området ble intervjuet. Med utgangspunkt i Ryan & Decis selvbestemmelsesteori plasserte vi elevene på et kontinuum fra kontrollert motivasjon via ulike former for autonom motivasjon til indre motivasjon. Elevenes motivasjon var i større grad autonom enn kontrollert. Bare et fåtall beskrev indre lesemotivasjon. Lærere og bibliotekarer fremmet i større grad autonom lesemotivasjon enn det elevenes foreldre gjorde. Samtidig fremstod foreldrenes tilrettelegging for, verdsetting av og eget engasjement for lesing som den viktigste forutsetningen for lesemotivasjonen disse elevene hadde utviklet så langt i livet. Hjemmet og skolen fremstod dermed som gjensidige ressurser i utviklingen av elevenes lesemotivasjon. Foreldre bør utnytte de mulighetene de har til å engasjere seg, og skolen bør bygge videre på den positive opplevelsen av å lese og bli lest for som mange foreldre har etablert i tidlige faser av sine barns liv. Samtidig har skolen bedre muligheter enn hjemmene til å skape felles leseopplevelser og lesende fellesskap. Lærere bør i større grad aktivt støtte og veilede elevene i deres leseutvikling slik at de får tilfredsstilt sine behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet gjennom lesing. Elevene forteller atlesing ofte blir valgt bort i konkurranse med digitale medier. Det kan peke i retning av at begrensninger i bruken av digitale medier i skolehverdagen også kan være med på å styrke lesemotivasjonen deres. Slik kan hjemmet og skolen i fellesskap legge til rette for at elevenes motivasjon og lesevaner utvikler seg i autonom retning i et lengre tidsperspektiv.