Ivaretakelse av den suicidale intensivpasientens psykiske behov. En scoping review.

Abstract

Denne masteroppgaven er inndelt i artikkelmanus og kappe. Artikkelmanuset følger Sykepleien forskning sin forfatterveileder, mens i kappen presenteres metodediskusjon og forskningsetikk.

Bakgrunn: Årlig behandles mellom 4000-6000 personer etter suicidforsøk i Norge, en andel av disse vil trenge intensivbehandling. I 2023 nådde suicidstatistikken nye høyder, samtidig som rusrelaterte innleggelser økte. Med denne utviklingen er det et økende behov for kunnskap og kompetanse, slik at intensivsykepleiere ivaretar denne pasientgruppens behov på en etisk, lovlig og faglig måte.

Hensikt: Å undersøke hvordan intensivsykepleiere ivaretar pasienters psykiske behov etter suicidforsøk, oppsummere kunnskap om erfaringer til suicidale pasienter i møte med sykepleiere og vurdere overføringsverdi av disse erfaringer til en intensivavdeling.

Metode: Studiens metode er scoping review. Systematisk søk ble gjort i Medline, CINAHL, Epistemonikos, Psycoinfo og AMED. Preferred Reporting Items for Systematic reviews and Meta-Analyses extension for Scoping Reviews (PRISMA-ScR)-sjekklisten ble anvendt for å oppnå fullstendig og transparent rapportering.

Resultater: Studier om hvordan intensivsykepleiere ivaretar pasienters psykiske behov etter et suicidforsøk er mangelfull. 7 studier som illustrerer pasient- og sykepleieperspektiv fra psykiatriske avdelinger inkluderes. Suicidale pasienter har behov for omsorg, følelsesmessig balanse, håp og å anerkjennes som enkeltindivider. Pasienter og sykepleiere understreker betydningen av kommunikasjon og relasjonsbygging, kunnskap, fordomsfrihet og et støttende arbeidsmiljø.

Konklusjon: Forskning om suicidale pasienter i en psykiatrisksetting kan ha overføringsverdi til intensivsykepleie. Dog er det behov for ytterligere forskning om den suicidale intensivpasients psykiske behov og hvordan intensivsykepleiere kan ivareta denne sårbare pasientgruppen.