Strømstøtteordningene i Norden - En komparativ analyse av utformingen og effekter av strømstøtteordningene i Norden

Abstract

Utgangspunktet for arbeidet med denne masteroppgaven har vært å gjøre en komparativ analyse av de strømstøtteordningene som ble innført i de nordiske land som følge av energikrisen i Europa og som følge av krigen mellom Russland og Ukraina. Formålet med arbeidet er å undersøke effektene av de ulike ordningene og hvilket strømstøttesystem som ville være vært optimalt for Norden, gitt at landene måtte velge samme ordning. I oppgaven skiller vi henholdsvis mellom fattige og rike husholdninger, samt bedrifter. Elementene som inngår i grunnlaget for vurderingen inkluderer overordnet velferd, effekt på det grønne skiftet, effekt på fattige husholdninger og kostnader knyttet til de ulike støttesystemene. Oppgaven tar utgangspunkt i energikrisen som har vedvart i perioden 2021-2023, der de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland har innført ulike støtteordninger som respons på økende strømpriser.

Vår analyse tar utgangspunkt i analysen av det nordiske energimarkedet som ble gjort av Greaker og Rosendahl (2024). På bakgrunn av denne har vi kalibrert en simuleringsmodell for det nordiske markedet. Vi har gjennomført simuleringer som viser tilpasninger til og virkninger av de ulike strømstøtteordningene i Norden. Vi har analysert det nordiske elektrisitetsmarkedet under forutsetning av frikonkurransetilpasning, før og etter innføring av strømstøtteordningene. En viktig del av analysen er å belyse hvordan de ulike støttesystemene påvirker forbruket av strøm, det grønne skiftet og utviklingen av fornybare energiløsninger, da spesielt i lys av landenes forpliktelser under Parisavtalen og ambisjonen om å oppnå «netto null» innen 2050.

Resultatene våre understreker at en støtteordning basert på inntektsstøtte (som i dansk modell) vil være den mest effektive, da denne er mest treffsikker og bidrar til at de mest sårbare husholdningene i størst grad kompenseres. I tillegg stimulerer ikke det danske systemet til overforbruk og produksjon, slik som det norske og svenske systemet gjør. Resultatene understreker også at strømstøtteordninger i form av prissubsidier og inntektsoverføringer utgjør betydelige kostnader for staten, noe som indirekte kan dempe utviklingen og innovasjon av grønnere energiløsninger. Ved utforming av en felles strømstøtteordning vil det derfor være et viktig poeng å vurdere hvilke fordelingseffekter man ønsker å oppnå, samt at det vil være et poeng å kombinere de beste elementene fra de ulike ordningene.